Hawaii, Oslo

Fem til dels ytterliggående livshistorier løper sammen når alle de involverte møtes i et gatekryss i forbindelse med en kollisjon i et nattlig Oslo.

Den ene ligger døende, de andre er kommet til fra hver sin kant, alle med motiver for å være der, men motivene er ulike som årstider.

Én er der på grunn av grådighet. Minst tre av dem er der fordi de våger å tro at drømmer kan realiseres. Én er der for å hjelpe.

Noen er der fordi de har flyktet fra noe, andre fordi de løper mot eller til noe.

Det er den redde Leon, som flykter fra alt, men som har en drøm om kjærligheten. Det er hans bror, som har stukket av fra tolv timers fengselsperm, hvis eneste drøm er et kaldt ran. Én er nybakt pappa som prøver å redde sin dødsdømte sønn. Én er en mor som rekker ut hånden mot sine to gutter hun ikke har sett på flere år.

I bunnen ligger temaene tro, håp og kjærlighet. Men temaene behandles ikke bare rent dramaturgisk, de beveger seg også i eller over grenselandet til det mystiske og religiøse.

Hver person, hvert miljø, hver tanke og bevegelse er nært knyttet opp til dagens samfunn og ånd. Likevel føles det hele allmenngyldig og tidløst.

Manuset er skrevet ut etter en idé av regissør Erik Poppe. Det er dypt seriøst, samtidig tør det å være lekent.

Samtidig kan hele filmen også sees symbolsk, slik å forstå at de til dels ekstreme situasjonene ikke bare skal oppfattes konkret. Mange av dem bærer i seg en ladet kraft av symboler på våre savn, vår søken, vår frykt, vår flukt og vår tilnærming til andre mennesker, basert på vår evne til tro, håp og kjærlighet.

Regien er ren og enkel, men enkelheten har fylde, klarhet, mål, mening og retning.

Disse sikre regigrepene går opp i en fornem enhet med et dypt seriøst manus med elementer av det lekne. Musikken passer til tema og bevegelser, og skuespillerne er meget formbevisste. Erik Poppe er ikke bare en fornem billedskaper, han må også være en glimrende personinstruktør.

«Hawaii, Olso» er et filmverk der det filmatiske er både rent og spennende, skuespillet fornemt uten å være jålete, og manuset dagsaktuelt, likevel allmenngyldig.

Hawaii, Oslo

Norge 2004

Regi: Erik Poppe

Manus: Harald Rosenløw

Eeg

Skuespillere: Trond Espen Seim, Jan Gunnar Røise, Aksel Henie, Evy K. Røsten, Petronella Barker