KRISTIANSAND: – Jeg er klar, og venter bare på at Andreas Thorkildsen skal få en litt roligere periode, sier kunstneren som for to år siden klekket ut ideen med å hedre Kristiansands store friidrettsstjerne med verket «86,5».
I sitt atelier på Lumber i Vågsbygd venter Fronth på at OL, EM og VM-vinner Thorkildsen skal få tid til å bli fotografert, slik at han får materiale til å skjære profilen ut i stål.
Til våren skal den plasseres midt på Strandpromenaden, og en tilsvarende profil av spydet skal stå 86,5 meter unna, samme lengde som Thorkildsens vinnerkast i Athen-OL i 2004.
– Har du vært i kontakt med Thorkildsen selv siden politikerne vedtok plassering av skulpturen?
– Bare via sms. Jeg har et avslappet forhold til det, og mener han må få bli ferdig med sine sportslige eskapader først, sier Fronth, som selv har det temmelig travelt.
Om ikke lenge kommer det en stor bok om hans kunstneriske utvikling, og i november skal han ha separatutstilling på Galleri Trafo i Asker. Derfor preges atelieret nå av bilder av Afghanistan-soldater og ikke av vår store spydkaster.
Lignende verk.
Denne helgen avduket han et verk skåret over samme lest som «86,5» i Ny-Hellesund, en privat gave med en kvinneprofil og en bølge i stål. Og i Dyreparken troner Edvard Moseid og sjimpansen Julius i lignende stålplater.
– Du er ikke redd for at ideen kan virke litt masseprodusert med så mange lignende verk?
– Nei, virkelig ikke, sier kunstneren, og blir en smule stram i sitt ellers blide ansikt.
– Det jeg gjør er så å si å fotografere i stål og lage en strek som tar organiske former, men ideene er helt ulike. Tanken bak «86,5» er å hedre en ung mann som gjennom iherdig innsatsvilje når nesten uoppnåelige mål. Slik er han et fantastisk forbilde for alle som setter seg høye mål, uansett fagfelt, sier Fronth.
– Og jeg kan lage 50 slike skulpturer, alle med forskjellige ideer bak, legger han til.
For to år siden vant han gehør for ideen hos avtroppende ordfører Jan Oddvar Skisland (KrF) som bisto med å sende saken inn i det politiske systemet i sprinttempo.
Høy temperatur.
Deretter ble det hekkeløp over rasende kunstnere som betegnet ideen som «stalinistisk», og politikere som skulle ha seg frabedt å hedre menneskets dyriske egenskaper. Mange ville også henvise verket til en idrettsplass, og parkvesenet forkastet den opprinnelige plasseringen i Tresse, der Norges første friidretts-NM ble avviklet i 1897. – Jeg må tåle reaksjoner, og har holdt en lav profil i debatten. Men jeg håper jeg kan levere noe som kan være til inspirasjon, sier Fronth, som vil holde fast ved «86,5», tross nye rekorder.
Siden OL i Athen har Thorkildsen kastet 88,78 under EM i Göteborg, 91,59 på Bislett, satt olympisk rekord med 90,57 i Beijing før han trådte til med 89, 59 i Berlin.
– 86,5 virker nesten puslete i dag. Hva med å endre lengden, eventuelt sette skulpturen på skinner og gjøre den interaktiv slik at den til enhver tid angir Thorkildsens lengste kast?
– He-he. Den var god! Men fra spøk til tungt sørlandsk alvor: Jeg har tenkt nøye gjennom å utvide lengden, men holder på den som symboliserer medaljen han fikk i antikkens hovedstad. Etterpå har han bare sementert og bekreftet sitt eget rykte.
Drahjelp.
Og det er jo utrolig moro at Andreas Thorkildsen nå føyer seg inn blant de mange utrolig positive tingene som skjer på Sørlandet i kultur og næringsliv. Det er mange som setter seg mål og når dem, sier Fronth fra sitt atelier som ligger et spydkast unna Elkem Solars nye fabrikk.
– La oss si jeg er finsk turist og går forbi skulpturen, hvordan skal jeg forstå hva den dreier seg om?
– Citytrain går jo forbi hver dag, og der regner jeg med litt drahjelp, flirer Fronth og legger til at det vil bli laget en plakett som forklarer hva det er.
– Det eneste jeg er redd for er at Strandpromenaden skal bli et sted for folk som vil se hvor langt de klarer å kaste!