Mia Gundersen Leliënhof markerer 40 år som artist med å gi ut selvbiografien «Jeg er Mia». I boken tar hun for seg livet fra fødselen i Stavanger fram til i dag på ærligste vis. Aschehoug forlag lokker med at nye og oppsiktsvekkende sider ved Mias personlige liv kommer fram, og biografien, som er ført i pennen av Mia og Hege Storhaug, beskrives som til tider smertefull lesning.
Ærlig
Til Se og Hør forteller Mia at hun tror på åpenhet om smertefulle forhold.
– Åpenhet gjør det lettere for oss som medmennesker å forstå andres lidelser, sier Mia til ukebladet.
En stor del av biografien vies forholdet til moren. Se og Hør har trykket utdrag fra biografien:
«Fredag ettermiddag 15. februar 2008 ringte søsteren min, Tone Lise. Mor var død. Jeg gråt høyt og lenge, før en uendelig tomhet sivet inn over meg. Den siste tiden hadde jeg følt at mor sto på kanten av et stup. Hun sa da også til meg rett før hun døde at «jeg føler jeg ikke har lenge igjen». Dødsfallet kom ikke overraskende, men årsaken var helt sjokkerende. Det var så galt som det kunne bli. Mor døde av en overdose heroin, hjemme i omsorgsboligen sin, 70 år gammel. En nær slektning av mor med tunge rusproblemer ble fengslet samme dag som hun døde, mistenkt for uaktsomt drap. Han hadde forsynt henne med heroin og satt den siste sprøyten på mor» .
Biografi
Mia forteller i biografien om en mor som var preget av et liv som pillemisbruker. Sterke medikamenter som rohypnol, somadril og paralgin forte preget morens liv. Ifølge Se og Hør var forholdet mellom henne og moren svært dårlig i perioden da Mia nøt stor suksess med «Evita» i Stavanger. De to var ikke på talefot fordi Mia hadde bedt legene om å ikke gi moren mer medisiner enn strengt nødvendig.
– Det var vondt å være hjemme i Stavanger. Jeg hadde en fantastisk suksess i rollen som Eva Peron, men jeg hadde ikke en mor i byen som kom til teateret for å oppleve sin egen datter, forteller hun.
«Jeg er Mia» legges ut for salg tirsdag i neste uke.