«Korsa apor med kaniner, få ett pris ur kungens hand / Se till att skaffa några ungar, eller sätt en värld i brand / Vi kommer alltid att leva, vi kommer aldrig att dö» synger Bo Kaspers Orkester i «Vi kommer aldrig att dö» fra 1996, en sang om døden og hvilke små og store spor vi setter igjen etter oss. En sang som er innspilt i ny versjon når bandet nå gir ut karriereoppsummeringen «Samling» med låter fra debuten i 1993 frem til i dag – samt den helt nye «Inntil dig» med Pauline. Et håndfast bevis på at Bo Kaspers Orkester har satt spor som definitivt vil leve selv når karrieren en gang tar slutt.

– «Vi kommer aldrig att dö» er nok den viktigste låten for oss sånn totalt sett, den har alltid enten åpnet eller avsluttet konsertene våre forteller vokalist og tekstforfatter Bo Sundström og gitarist/keyboardist Mats Schubert til Aderssa, på en tråkig telefonlinje fra Sverige.

– Den har skiftet farge så mange ganger opp gjennom årene, avhengig av livssituasjon og erfaringer, forklarer Sundström videre.

Lydspor i skandinaviske liv

Mange av de 19 sangene på plata har opplevd å bli allemannseie over hele Skandinavia. Bandet opplever at sangene deres er blitt lydsporet til viktige hendelser i folks liv, at de brukes i begravelser og bryllup.

– Det føles merkelig at det når så mange. Vi sitter og knoter med ei plate i studio, så drar vi til Tromsø og så er det hundrevis som synger med på de samme sangene. Hvordan nådde de så langt bort fra oss selv, spør Schubert. Sundström forteller at hans journalistkone misunner dem.

– Hennes tekster er glemt et par dager etter at de publiseres. For oss kan en tekst utvikle seg, oppleves og tolkes utallige ganger. Det er jo ren luksus å få ut sine tanker som så får leve sitt eget liv hos andre.

– Får man et nytt perspektiv på de gamle sangene så lenge etter de ble til?

– Ja, det kan man si. En del av låtene kjennes merkelige å synge så mange år senere, noen har vi luket ut fra konsertene nettopp fordi det har rent for mye vann i elven. Samtidig kjennes de fleste fortsatt relevante. Musikken og tekstene utgår fra våre egne liv, men også andres. Livet er noe som foregår hele tiden, og problemene og gledene er de samme for folk nå som i 1993, mener Sundström.

Felles klangbunn

Som forklaring på hvorfor de har slått an i hele Skandinavia, foreslår duoen språket som alle forstår og en slags mental fellesnevner og felles musikalsk klangbunn. En moderne skandinavisk folkemusikk, kanskje?

–Tja, særlig i starten av karrieren lente vi oss veldig på musikalske forbilder fra Skandinavia, etter hvert har vi latt oss inspirere mer av hele verden. Det som ble kalt verdensmusikk på 90-tallet, er innarbeidet overalt nå. Nå kan alle legge på strengemusikk fra Ytre Mongolia uten at noen hever øyenbrynene, mener Schubert.

Grandiose steder

Den 30 oktober spiller de i Storsalen i Samfundet, en sal de har god erfaring med fra tidligere. Bandet la også halvparten av sin overståtte sommerturné til Norge. Blant annet i Borggården under Olavsfestdagene.

–I Sverige rigger man opp en scene på en parkeringsplass, selger litt øl og kaller det festival. I Norge er det så mange vakre, grandiose steder vi har fått spille, sier en forventningsfull Bo Sundström.