Giacomo Casanova (1725-98), som også kalte seg chevalier de Seingalt, kjenner vi helst som elsker av kvinner, ja navnet er blitt et begrep på en kvinneforfører. Men denne italienskfødte eventyreren var mye mer og levde et liv i den epoken som kalles Følsomhetens tid (passer bra for Casanova og hans omgivelser som raskt tok til smil og tårer) fylt med spenning og komedie, erobringer og fadeser. Om denne figuren forteller Einar O. Risa i sin nye roman, og han har hatt stort stoff å øse av.Risa lar oss møte hovedpersonen på et slott i Böhmen, hvor en velynder har gjort ham til bibliotekar. Casanova er gammel og glemt, og når greven er bortreist gjør tjenerskapet sitt beste for å erte og ergre ham, der han sitter opptatt med fjærpennen for å nedtegne historien om sitt liv. Volumiøse ble memoarene, i en dansk utgave utgjør de tolv bind. Casanova var en iherdig skribent og skrev bl.a. romaner, et historisk verk om Polen og noen tusen sonetter. Men det eneste som har overlevd i litteraturhistorien er memoarene, som tross langtekkelighet gir et bra bilde av tiden han levde i.Det virker som Risa har hatt glede av å skrive denne boka, for stoffet sprudler som rene champagnekilden for leseren. Heldigvis konsentrerer han seg ikke om Casanovas galante eventyr, skjønt han må innom dem, men da velger han helst de humoristiske episodene, uten å utbrodere dem. Vi blir med Casanova listende gjennom godsets mørke ganger på besøk til hjertets utkårete, og så går han inn feil dør og havner i favnen til enkefru F. som han ikke kan fordra. Casanova var ikke alltid heldig med damene. La Charpillon, sammen med mor og tanter, drillet og holdt ham på pinebenken til han nesten gikk fra vettet. En kvinne fulgte Casanova gjennom hele hans liv; han kaller henne Henriette, og ingen har hittil klart å avsløre hennes identitet. Han traff henne i ungdommen, og deres veier krysset flere ganger gjennom årene, men hun var gift og ble aldri Casanovas hustru.Casanova hadde gått presteskole og studert jus. Han ble ababe hos paven i Roma, senere fengslet i det fluktsikre blykammeret i hjembyen Venezia av inkvisisjonen, til han etter ett år klarte å grave seg ut gjennom taket. Deretter ble hele Europa hans tumleplass, han sjarmerte hoff og adel og fikk innpass alle steder. Med hell arrangerte han det store lotteri som skulle gi den franske stat inntekter. Karrieren som silkefabrikant endte med fall, som hans debut som skøyteløper i Amsterdam. Bedre lykke hadde han som fiolinist, spiller og hemmelig agent. Og han bløffet overklassens hungrende kvinner og menn som kabbalist, alkymist og magiker.Einar Risa fører leseren gjennom Casanova inn i tidens åndsliv og det øvre skikts lettlivete omgangsformer, og vi får møte flere kjente personligheter fra 1700-tallet: Robespierre, madam Pompadour, Rousseau, Voltaire, Katarina den store, Mozart. Dermed blir ikke romanen bare historien om Casanova, men et bilde av en epoke med omveltning og forandring, fra det søte liv i gemakkene til guillotinens avkuttete hoder. En roman som kan leses som en beretning om en utrolig person og innføring i en dramatisk tidsperiode.Den aldrende Casanova ser ut til å interessere forfatterne. For fire år siden utga engelskmannen Andrew Miller roman om den eldre Casanovas samvær med den lærde Samuel Johnson, og nå altså Risa med en resignert Casanova som mimrer over sine minner.Rolf LangstrømBOKForfatter: Einar O. RisaTittel: CASANOVAS SISTE EROBRINGRomanForlag: Tiden