— Det vil alltid være mange tøffe band fra New York. Byen virker som en magnet på musikere fra hele verden, sier gitarist og keyboardist fra Vampire Weekend, Rostam Batmanglij.
Vi treffer bandet på artiststranda på backstageområdet, to timer før de skal på scenen. Sola henger fortsatt over berget da vi setter oss i sjøkanten.
Tilfeldighetene rår
De fire medlemmene i den Hove-aktuelle gruppa møttes under studiene ved Columbia University, og dannet etter hvert det som skulle bli en av årets mest omtalte amerikanske indie-nykommere.
Til daglig vanker de i miljøet rundt andre stjerneskudd som MGMT og Yeasayer, som begge spiller på Hove i år. De mener det er tilfeldig at det kommer så mange gode band fra byen akkurat nå.
— De fleste band i New York er innflyttere. Jeg tror de tiltrekkes av byen fordi de i løpet av en uke kan gjøre fem konserter for totalt ulike publikum, enten de spiller i Brooklyn eller Manhatten, sier trommis Chris Tomson.
Vil unngå klisjeene
Da Vampire Weekends selvtitulerte debut kom i januar, hanket den inn toppkarakterer både i norske og utenlandske medier. Vår anmelder berømte bandet for sin ultrafengende, upretensiøse afropop og trillet en sekser på terningen.
Selv er gruppa gått lei av afropop-stempelet.
— Når vi begynte å spille musikk var vi mer opptatt av hva vi ikke ville gjøre, enn hva vi ville. Vi ville for all del unngå klisjeene, og så etter nye ting, nye innfallsvinkler til musikken, forklarer Batmanglij. Tomson legger til:
— Du kan høre inspirasjon fra afrikansk musikk i låtene våre, men ikke i alt. Vi prøver å gjøre veldig mye forskjellig. Vi er lei afropop-stempelet.
Turnéstart på Hove
Konserten på Hove tirsdag var den første av en tre ukers europeisk festivalturné som går videre til blant annet Stockholm og Glastonbury-festivalen. Bandet ankom Arendal allerede mandag, og fikk blant annet med seg Animal Collective og Jay-Z.
— Hova var utrolig tøft, han har utrolig mange hitter, sier Tomson imponert.
Dessverre for fotografen er sola gått ned da vi avslutter intervjuet, og Batmanglij og Tomson begynner å se seg rundt etter en matbit før de skal på scenen. De har rukket å bli imponerte av festivalen i de idylliske Sørlands-omgivelsene, og kunne gjerne tenkt seg en båttur.