KRISTIANSAND: — I århundrer har kunstere vært grandiose arkitekter som har skapt ferdige verk. Jeg er mer av en gartner, en som setter i gang prosesser og er nysgjerrig på hva det blir, sier superprodusenten, musikeren og bildekunsteren.

Det er som sistnevnte han er invitert til Punktfestivalen . For fjerde året på rad har de kunsteriske lederne Erik Honorè og Jan Bang fått med seg musikere som Nils Petter Molvær, Jon Hassell, Arve Henriksen og en rekke andre av verdens fremste jazz- eller improvisasjonsmusikere. I tillegg til å presentere ”cutting edge” musikk, har de skapt noe de kaller et alfarom. Der blir all musikken som fremføres på hovedscenen lastet ned, og etter konserten tar andre musikere fatt og remixer og jammer over det.

I år satses det stort på kunst. På Sørlandets kunstmusem viser Brian Eno installasjonen ”77 million paintings for Punkt”. En installasjon som har vært vist i flere av de største kunstgalleriene i verden, og i går åpnet den med en pressekonferanse med Eno, som etterpå tok seg tid til en prat med Fædrelandsvennen.

Drømmefestivalen

- Hvorfor valgte du å komme til den lille punktfestivalen i Kristiansand?

— Først fordi mine gode venner, Jon Hassell og Peter Schwalm har vært her flere ganger og skrytt veldig av den. Dernest fordi den er akkurat en sånn festival jeg alltid har drømt om. Her møtes musikere som er plukket ut fordi de er innovative og kvalitetsmessig dyktige, Og i tillegg tiltales jeg veldig av ideen om at de umiddelbart etter en konsert remixer og jammer ut fra det som er framført. På den måten ivaretar de det uforutsigbare.

- Du har ikke gjort konserter siden du hoppet av Roxy Music. Kunne du tenkt deg å delta i en live remix på Punktfestivalen?

— Den live remix-tingen er jo egentlig noe annet, som virker spennende. Men jeg har aldri forstått poenget med å stå på en scene og fremføre noe som er planlagt på forhånd. Nei, jeg får vondt bare noen nevner ordet konsert.

Ustoppelig

Eno beskriver installasjonen sin slik:

— Jeg har foret en datamaskin med rundt 400 bilder. Et dataprogram bruker hele eller deler av disse bildene og gjenskaper nye i en ustoppelig strøm. Det morsomme er at skal du få sett gjennom alt, må du sitte og se i 450 år, kanskje mer, forteller Eno.

Bildene blir vist på 12 forskjellige plasmaskjermer og de forandrer seg konstant, og samtidig nesten umerkelig. Åtte cd-spillere serverer musikk til en annen datamaskin som behandler lyden på samme måten som bildene, dermed utvikler hele verket seg.

Intervjuet foregår i en sofa i installasjonen på Sørlandet kunstmuseum. Flere ganger stopper han opp og ser henrykt på plasmaskjermene på veggen og sier: Åh, se – se så vakkert!

Han lar seg forbløffe av sin egen kunst.

Til installasjonen er 10.000 skolebarn i Kristiansand invitert.

- Hvordan tror du de vil reagere?

— Vi har hatt skolebarn på utstillingen før. Når de kommer inn er det armer og bein og de raser rundt. Så begynner de å oppfatte hva som skjer, de blir roligere og roligere, og til slutt sitter den neste hypnotisert og ser og hører.

U2

Kjernen i skapervirksomheten til Eno er at han som gartner er mer interessert i å sette i gang prosesser og se hva som kommer ut av det, enn å bestemme seg på forhånd hvilket resultat han vil fram til.

Illustrerende for det er da han jobbet som produsent for U2 da bandet laget det legendariske albumet ”The Joshua Tree”. Da omtalte irene Eno mer som en mentor, enn en produsent.

Når Eno jobber med gitaristen Robert Fripp (gitarist blant annet fra King Crimson), skjer det sånn:

— Jeg lager ferdig noe på forhånd, og så spiller jeg det for ham uten at han noen gang har hørt det før. Første gang han hører det står han i studio med mikrofonene på, og må bare prøve å balansere det hele. Jeg har kastet ham ut på det ville hav, og han må holde seg flytende, flirer Eno humoristisk skadefro.

Ambient music

Eno har aldri laget noe som har vært støtende eller brutalt:

— Det er kanskje min eneste svakhet, halvspøker han, og fortsetter: - Nei, jeg prøver å lage noe som jeg selv ønsker å høre på. Bakgrunnen for ”Music for airports” er ganske enkelt at jeg satt på en flyplass og hørte på musikken der. Så tenkte jeg på hva slags musikk jeg kunne tenkt meg å høre på en flyplass. Deretter laget jeg det, sier han.

Den platen definerte en helt ny genre i popmusikkens historie. Ambient music. Musikk som du ikke skal måtte konsentere deg om å høre på, men som kan være der i bakgrunnen når du gjør andre ting. Det som musikkelitister fnystende har kalt heismusikk, tok Eno på alvor og gjorde kunst av. I 1978. Fra 90-tallet og utover har det eksplodert av artister som lager stillferdig klangmusikk med minimal utvikling og enkle strukturer.

— Jeg er sjelden opptatt av hva eksperter og forståsegpåere mener og gjør, jeg er mer opptatt av hvordan vanlige folk lager og bruker kultur.

Windows 95

De fleste alminnelig musikk- interesserte mennesker har ikke hørt om Brian Eno. Det har stort sett bare de som leser platecovere. Men de aller fleste har hørt ham. For det er Brian Eno som laget oppstart-lyden til Windows 95, den lyden som kom når du åpnet programmet. Hvor mange millioner ganger den lyden er avspilt, vet ingen, men den ble en del av verdens lydbilde.

Han har også laget ringetone til Nokia 8800, og akkurat i disse dager lanseres Will Wrights (skaperen av The Sims) nyeste spill Spores. Her har Eno stått bak musikken, og spiller fungerer på mange måter akkurat etter gartner-teorien hans.

— Du skal skape et slag dyr med diverse egenskaper og et utseende. Så skal det ut i en verden og overleve sammen med mange andre skapelser som er laget av andre rundt i hele verden. Du vinner mer jo lenger dyret overlever, og taper hvis det dør. Du setter altså i gang noe du ikke vet hvor ender, sier Eno.

FAKTA

  • Brian Peter George St. John le Baptiste de la Salle Eno ble født 15. mai 1948. * Utdannet som bildekunstner.

  • Grunnla Roxy Music sammen med Bryan Ferry.

  • Oppfant ”ambient music” på 70- tallet.

  • Har produsert og laget album sammen med Coldplay, U2, David Bowie, David Byrne, Talking Heads, Jah Wobble, Laurie Andersen, Robert Fripp, John Cale, Peter Scwhalm, og Devo.

  • Ga nettopp ut albumet ”Whatever happens, happens today" , sammen med David Byrne. De laget det legendariske albumet ”My life in the bush of ghosts” i 1981.