Ved hjelp av den har Jan Bang komponert hovedtemaet til Knut Hamsuns kjærlighetshistorie som fredag hadde Norges-premiere i Torun Lians regi.
— Den er min fiolin, sier Bang og nikker kjærlig mot det som er en sampler datert 1996, altså et ikke helt moderne elektronisk instrument som tar opp og bearbeider lyd.
Men de som går kino kan vitterlig høre et helt symfoniorkester akkompagnere både hjerte og smerte.
— Symfoniorkesteret i Bratislava, opplyser Jan Bang, og suser videre til både Estland og Sverige og tar en svipptur til Paris i sin forklaring på hvordan denne musikken ble til. En armensk stjernepianist dukker opp i den ene setningen, en gitarist fra Tallin i den neste.
For når Jan Bang og Erik Honoré gjør noe sammen – og det gjør de som regel – er store deler av verden involvert. Det får også sørlendingene oppleve under avviklingen av den årlige Punktfestivalen de er ansvarlige for.
Veldig stoltNå har de to musikerne og produsentene fra Kristiansand satt lydspor på en film Bang selv mener har internasjonalt potensial.
— Kanskje når den ikke et kjempepublikum i Norge, men jeg tror den har store muligheter utenlands, sier han.
Onsdag var det førpremiere og fest i hovedstaden, og Bang fikk høre musikken strømme ut gjennom Colusseums høyttalere.
— Jeg ble veldig stolt av det samarbeidet Erik Honoré, Arve Henriksen, Gaute Storaas og jeg har gjort, sier han.
For også komponist Gaute Storaas og trompetist Arve Henriksen er medskyldige i musikken, og det var Henriksen som for et års tid siden ble kontaktet av regissør Torunn Lian med spørsmål om han ville lage musikk. Hun hadde hørt hans album "Carthography", produsert av Bang og Honoré.
— Hun hørte et slektskap med stemningen i filmen, forklarer Bang.
Beste filmmusikk
Arve Henriksen ville ha med sine sørlandske parhester, og etter et møte lot de seg lokke med.
— Vi er ikke først og fremst filmkomponister, men produserer og gir ut plater. Skal vi først gjøre noe sånt, vil vi det skal stemme, sier Bang. Og så godt stemte det for to år siden at han sammen med Henriksen og Honoré fikk pris for "beste filmmusikk" under Kosmorama-festivalen i Trondheim for musikken til "Jakten på hukommelsen".
Men nå var det altså hamsunske toner som skulle skapes, og første anslag ble tatt på bakgrunn av de aller første stillbildene fra filminnspillingen.
— Det er et noe unorsk, romantisk kostymedrama. For oss var det kjempebra, for da kunne i jobbe med store pensler rent klanglig og samtidig med masse stillhet, sier Jan Bang.
— Vi koblet også på Gaute Storaas for vi trengte å jobbe med en som kunne orkestrere, fortsetter han. Og med Storaas og Honoré bosatt i Oslo, Henriksen i Sverige og ham selv i Kristiansand, begynte de å jobbe hver for seg.
— Snart fikk vi også litt film å jobbe med, og oppdaget at vi hadde mange flotte mindre ting, men manglet et hovedtema - et melodisk enkelt bilde som kan brukes i forskjellige valører.
Tur til Tallin
Det ble det Jan Bangs oppgave å lage, og på ferden mot det ferdige produkt reiste han til Tallin og gikk i studio med gitaristen Robert Jüjendal, og Tuule Kann som spiller et eldgammelt strengeinstrument. I Paris spilte armenske Tigran Hamasyan inn sine pianotoner, og på Odderøya satt Bang med boksen. Den gamle sampleren - og en nesten like eldgammel datamaskin.
— Så begynte Erik å jobbe med filene. Det er det som er så fantastisk å jobbe på denne måten. Vi sender filer ut i verden, og får dem tilbake, og kan egentlig sitte og arbeide hvor som helst, sier Bang.
Deretter var det komponisten Gaute Storaas oppgave å få symfonikerne i Bratislava med på notene Bang hadde samplet, og til sist måtte de i studio med regissør Torunn Lian for å få musikken på plass.
— Det var veldig spennende å jobbe og diskutere med henne, sier Bang.
— Hva med selve filmen, likte du den?
— Ja, jeg har et utrolig sentimentalt gen og ble helt satt ut enkelte steder, smiler han.
En annen som likte både filmen og musikken var Pancho Kohner, sønnen til Hollywood-agenten Paul Kohner som Knut Hamsun solgte filmrettighetene til på 1930-tallet. Nå er han medprodusent til "Victoria", og Bang hadde et hyggelig møte med ham i Oslo.
— Han sitter i Oscar-komiteen. Så nå er vi i hvert fall et skritt nærmere Hollywood, flirer filmkomponisten.