ARENDAL: — Det er jo veldig moro, da, roper administrerende direktør Kristen E. Hagestad for å overdøve støyen fra fabrikken ved Rykenefossen der det har vært sagbruk siden 1600-tallet og tremassefabrikk siden 1883. Det som er moro, er ikke bare at fabrikken med 20 ansatte går så det griner og årlig pumper ut 35.000 tonn tremasse til kartongproduksjon.
Nei, det som er ekstra gøy, er at Magnie Liv Nilsen denne uken flyttet inn i det gamle snekkerverkstedet for å lage sitt eget papir. Som kunst.
— Jeg har en ekstrem papirinteresse, smiler 35-åringen som allerede som barn snek seg litt ulovlig inn på Rygene-Smith & Thommesen for å leke.
— Det var jo her vi helst ville være, sier hun.
Dytter tømmerstokker
Den gangen buldret tømmerstokkene forsatt gjennom åpne vannrenner, og lille Magnie ga dem en dytt på veien mot en fremtid som cellulose. Men toppen av lykke var de store, grove, tjukke arkene hun fikk lov til å ta med for å tegne på.
— Det er blant annet sånne store ark jeg prøver å gjenskape, sier hun der hun står og legger knusktørr tremasse i en balje og løser fibrene opp med en stavmikser. Senere presser hun massen gjennom en sil, og lar det tørke i ulike lag og fasonger.
I fjor ble Magnie Liv Nilsen uteksaminert fra Statens Kunstakademi i Oslo med mastergrad i tegning og skulpturelt papirarbeid. Også da laget hun papir selv, men det var basert på resirkulerte brosjyrer og annen makulatur – helt uten duften av gammel industri.
Så da hun i vår fikk et arbeidsstipend på drøye 200.000 kroner fra Aust-Agder fylkeskommune, var turen kort fra atelieret på Kampen i Oslo til barndommens rike ved Arendal, der hun i høst skal trylle fram sine egne produkter.
Sterke minner
— Jeg hadde aldri begynt å lage papir selv hvis jeg ikke hadde vokst opp på Rykene, sier kunstneren som har sterke og gode minner fra fabrikken. Nå er hun svært takknemlig for mottakelsen hun har fått.
— De er bare så utrolig gjestfrie her!
Og direktør Kristen E. Hagestad hadde overhodet ingen betenkeligheter med å slippe henne til:
— Det synes vi bare er spennende. Hun lager jo sin egen papirfabrikk i liten skala, sier han, og tar oss med på en omvisning gjennom den store fabrikken der industrihistorien sitter klistret i veggene.
Og mens Peterson Paper i Moss gikk konkurs i fjor, og Södra Cell på Tofte snart stenger dørene, frykter ikke Hagestad for fremtiden ved Rykenefossen:
— Nei, ordrereserven ser bra ut. Kartong og emballasje er det fortsatt bruk for, selv om etterspørselen etter avispapir avtar, sier han.
Kunst i veggene
Det er Magnie Liv Larsen glad for.
— Er det ikke fantastiske lokaler? Første dagen gikk jeg bare og fotograferte her inne i sju timer, sier hun og peker på fascinerende kunstverk i sporene av gammel produksjon.
Siden hun var barn har produksjonsmetodene blitt kraftig modernisert, og i dag er det ikke tømmerstokker som kommer inn, men 50 ukentlige billass med celluloseflis. Avkapp fra gran og furu i sørnorske skoger.
Flisen blir vasket, tørket, malt opp og presset sammen i kompakte porsjoner som i sin tur sendes til kartongproduksjon rundt om i verden. Av omsetningen på om lag 100 millioner kroner årlig, går hver smitt og smule til eksport.
Bortsett fra det som Magnie Liv Nilsen nå får bruke i sin kunstproduksjon.
— Jeg har prøvd å bruke tremasse i atelieret i Oslo, men ikke fått det til å funke. Nå skjønner jeg hvor viktig det er å ha ferskvare, sier hun.
Miljøvennlig
Miljøvennlig er det også, men kunstneren vet ikke hvilke verk som kommer ut i slutten av produksjonslinjen hun nå har startet. Hun ønsker at prosessen skal være synlig i kunstverkene, og det vil publikum få se når hun før jul stiller ut i Arendal Kunstforening.
— Jeg er her for å eksperimentere, og er spent på hvilken retning det tar.
Det er direktør Hagestad også, og han medgir at han har fått lære seg et og annet om kunst:
— Ja, vi har diskutert veldig mye. Jeg er jo den som helst liker det figurative, jeg, men nå har jeg forstått litt mer om hvordan man kan oppfatte kunst på ulike måter, sier han.
— Kanskje Rygene-Smith & Thommesen nå kan satse på kunst som et nytt nisjeprodukt?
— He-he, det tviler jeg på, for vi er avhengige av et visst volum. Men jeg synes jo dette er veldig flott, sier en stolt direktør.