KRISTIANSAND: — Teater har en tendens til å provosere mer enn film og avisartikler. Jeg tror det handler om at teater blir assosiert med underholdning, og ikke kunst på lik linje med litteratur og musikk. Men teateret kan være en sterk og viktig estetisk uttrykksform, sier førsteamanuensis ved Universitet i Agder, Siemke Böhnisch.
Basert på manifestet
Som en del av det nye satsningsområdet Kunst i kontekst ved Fakultet for kunstfag har hun forsket på teaterstykker om 22. juli. Böhnisch tok utgangpunkt i det danske kontroversielle teaterstykket «Manifest 2083», som er basert på Anders Behring Breiviks manifest. Stykket hadde premiere kort tid etter dommen mot Breivik falt i fjor, og skapte enormt med reaksjoner. Spesielt da dansk tv valgte å sende stykket i sin helhet den 22. juli år. I tillegg har Böhnisch sett på den tyske forestillingen "Breiviks Erklärung" (Breiviks forklaring), som er basert på den forklaringen Breivik gav den andre dagen i retten.
— Mange mener at dette er meningsløst, forkastelig og at det gav Breivik en scene. At tankene hans fikk leve videre. All kunst, og all journalistikk som handler om Breivik, er i den vanskelige situasjon at det gir oppmerksomhet til en gjerningsmann som ønsket å oppnå oppmerksomhet gjennom sine grufulle handlinger. Det er dilemmaer man ikke kommer utenom når man skal lage teater av noe slikt. Men etter 22. juli hadde folk behov for å forstå hva som hadde skjedd. Og for hvert teaterstykke som blir laget går vi et steg videre i drøftingen av hva dette er, sier hun.
Snart i Norge?
Böhnisch har selv reist til Danmark og Tyskland for å se stykkene.
— Da jeg satt i salen og lyttet til disse tekstene ble jeg overrasket, fordi jeg hørte dem på en helt annen måte. For første gang i en offentlig setting måtte jeg virkelig ta stilling til det jeg hørte. Selv om jeg, og alle i salen tok fullstendig avstand fra det som ble opplest, får man et dypere innblikk i argumentasjonen hans. Og innser at det nok dessverre er mange mennesker i Europa som bruker det samme tankegodset. Jeg ble med andre ord konfrontert på en helt annen måte.
— Når tror du det kommer teaterstykker i Norge om dette?
— Jeg tror det er like om hjørnet, dette er et spørsmål om tid. Den danske forestillingen ble vist noen ganger i Oslo, og det gikk fint. I tillegg har mindre stykker allerede blitt satt opp.
- Et viktig supplement
På spørsmål om hva som er poenget med teater om 22. juli svarer hun at teater kan bidra med ny innsikt.
— For det første man må innse at teater ikke er et massemedium. Folk har mulighet til å velge om de vil se teater eller ikke. De som dermed oppsøker det har et ønske om å utsette seg for den erfaringen. Jeg tror at teateret kan gi nye erfaringer, og ny erkjennelse som andre former ikke gir. Jeg vet jo ikke om det vil være slik for alle, men teateret kan være et viktig supplement til bøker, avisartikler og filmer.
— Tror du vi er klare for teater om dette temaet i Norge?
— Ja, det tror jeg. Det er ikke noe galt i det, så lenge man tar høyde for alle de etiske dilemmaene som dukker opp underveis. Teater kan gi en annen tilgang, hvor man kan delta mer, og ikke bare sitte som en konsument foran tv.
- Kan skape viktige debatter
Trond Henry Blattmann tror teateret kan bidra til viktige debatter omkring 22. juli. Om det gjøres på riktig måte.— Det har nok mye å si hvordan et teaterstykke er lagt opp, sier leder av støttegruppen etter 22. juli, Trond Henry Blattmann.
Han var en av dem som kritiserte det danske stykket "Manifest 2083" da det hadde premiere i fjor.
— Kritikken mot det i Danmark gikk på at det var laget som en monolog, basert på massemorderens manifest. Det blir helt feil å gi denne mannen mer oppmerksomhet på denne måten, sier han.
Blattmann tror likevel teatret kan bidra til noe positivt, fordi det kan skape debatter.
— Vi er ikke kritiske til teater som skaper viktige debatter. Men å debattere massemorderen er meningsløst. Det å debattere det han står for derimot er viktig og interessant. Hvis man for eksempel kan skape en debatt om høyreekstremisme, som er et viktig og aktuelt tema.
Han mener at tanken bak teaterstykket må være klar og tydelig.
— Hvis publisitet og oppmerksomhet blir viktigere blir det feil. Det må legges opp slik at det kan skape en debatt. Så skal ikke jeg definere hvor grensa skal gå, det får være opp til kunstnerne selv.
— Tror du vi er klare for teater om 22. juli i Norge?
— Ja, og jeg tror det etter hvert vil komme drøssevis med teaterstykker i Norge om dette.