KRISTIANSAND: — Jeg er fascinert av å se hvor profesjonelt dette miljøet er. Her er store ambisjoner, og det er en utrolig utvikling på gang, sier Per Kvist.

Miljøet han snakker om er fakultet for kunstfag ved Universitetet i Agder, der han selv tiltrådte som dekan i januar. Tittelen betyr at han nå har faglig ansvar for fakultetets utvikling, slik han tidligere har hatt det i sju år ved Kunsthøgskolen i Bergen.

En av hans elever den gangen het Tommy Olsson, kunstkritikeren i Morgenbladet som mener at Kristiansand er i ferd med å bli en av jordklodens absolutt mest interessante byer for kreativ utfoldelse.

— Tommy har alltid hatt nese for sånt, så det han sier skal vi ta dønn alvorlig, sier han.Og jammen bruker ikke Per Kvist selv hele planeten som sammenlikningsgrunnlag når han karakteriserer stedet han er i ferd med å etablere seg på.

— Musikkmiljøet ved UiA er blant de fremste i internasjonal sammenheng, fastslår han, og mener fakultet for kunstfag rommer helt spesielle muligheter for fremtiden.

Unik modell

Med sin kombinasjon av musikk, scene- og visuell kunst samlet på et universitet som har lærerutdanningen som fundament, er det landets eneste kunstfagmiljø som både sikter seg inn mot skoleverket samtidig som det dekker et meget bredt spekter innen de ulike kunstartene.

— Det er en helt unik modell som har noe veldig fremtidsrettet over seg, mener Kvist:

— Vi gir kunstkompetanse til lærere i skole og barnehager, vi utdanner kunstnere, og samtidig forsker vi på kunst og kunstens rolle i det samfunnet vi virker i. På den måten kan vi både bidra inn mot lærerutdanningen og samtidig være på høyde med det som skjer på kunstfeltet. Det er uhyre spennende, sier han entusiastisk.

Fullt så begeistret er det ikke alle som er, og nylig fikk industrigründer Ståle Kyllingstad hele førstesiden i Dagens Næringsliv med sin advarsel mot å satse på estetiske fag når oljebransjen skriker etter ingeniører.

— Et overraskende snevert syn på mennesket og på den kompetansen samfunnet trenger, kommenterer Kvist.

— Det uttrykker en manglende forståelse for hva kunsten gjør og muliggjør, fortsetter han.

Nasjonal betydning

— Det er helt legitimt å si at vi trenger flere ingeniører, men kunsten kan tilføre veldig mye som ikke umiddelbart fortoner seg matnyttig. Gjennom kreative prosesser utfordres vi til å se verden på nye måter, og ikke avvise det som er fremmed. Å lære å se nye løsninger i det som fortoner seg vanskelig er nyttig enten du skal bli økonom, ingeniør eller kunstner, understreker Kvist.

Han mener barn som lærer slike prosesser i møte med gode pedagoger, får kunnskap og erfaring som kan overføres til en rekke områder senere i livet. Og slike pedagoger kan få sin utdanning ved Universitetet i Agder.

— Det er i brytningsområdet mellom kunst og undervisning vi som fakultet har noe å tilføre nasjonalt, sier den nye dekanen, og fremsier sitt mantra:

— Sammensatte kompetanser. Det er et moteord, men det er fryktelig viktig!

Fantastisk interessant

— Et praksisuniversitet, er karakteristikken han gir sitt nye arbeidssted som han gleder seg til å være med å utvikle.

— Det gir kunstpraksis og det gir lærerpraksis, sier han, og ser unike muligheter for studentene i Kristiansand:

— Det er etablert en samarbeidsavtale med Kilden, og der ligger det et kjempepotensial for praksisforståelse. Det er jo et fantastisk interessant sted å være stipendiat, sier han.

Og snart skal han signere en samarbeidsavtale med Sørlandets Kunstmuseum som gir ytterligere muligheter for samhandling mellom universitetet og byens kunstmiljø.

— På det visuelle kunstfeltet skjer det mye spennende her i byen, og jeg er dypt imponert over hva Kristiansand Kunsthall klarer å få til på marginale budsjetter, legger han til.

Nytt galleri

Han håper også å realisere fakultetets planer om et eget galleri på Gimlemoen, og har bedt Lille-Cultiva om hjelp til å finansiere nyskapningen:

— Noen av de beste galleriene i andre land er universitetsgallerier, og jeg håper vi kan skape en arena som både kan supplere og samarbeide med byens øvrige utstillingssteder. Her kan vi også eksperimentere med utvikling av pedagogiske modeller og tenke nytt rundt formidling, sier han.

Merkelig nok var det verken kunst eller undervisning den unge Per Kvist siktet seg inn mot da han gikk ut fra samfunnslinjen på Fana Gymnas i Bergen.

Reiseruten var lagt mot Kanada og studier i internasjonal politikk og økonomi. Men etter forberedende øvelser i økonomi og administrasjon ombestemte han seg, og havnet på Universitetet i Bergen der noen omganger med kunsthistorie førte ham ut på en lang løpebane gjennom Kunst-Norge.

Kommet "hjem"

Men med tilleggsutdanning i økonomisk-administrative fag og ledelse besitter han selv den "sammensatte kompetanse" som nå er hans mantra. Han kan skilte med erfaring som intendant i Tromsø kunstforening, og åtte års lederskap i Norsk Kulturråds faglige utvalg for billedkunst og kunsthåndverk. Etter at han sluttet som dekan ved Kunsthøgskolen i Bergen, har han frilanset og nettopp skrevet ferdig boken "Maleri med tid" som omhandler den abstrakte filmens og videokunstens historie.

— Jeg har forsket på det rare krysningspunktet mellom musikk og bilde, og føler i så måte at jeg har kommet hjem i møte med det fantastiske miljøet her på fakultetet, sier han.

Nå skal ha stake ut veien videre, og strekker hånden ut til byens kreative sjeler:

— Jeg skal finne ut hvilken rolle vi skal spille, og til det vil jeg trenge hjelp fra byens kunstnere, understreker Kvist, og poengterer at rollen de skal innta ikke er eksklusiv:

— Kunsten har utrolig godt av å operere med ulike kunstsyn og ulike praksiser, og vi skal forvalte bredden, sier han.

Så vil fremtiden vise om Kristiansand blir et enda hippere sted i universet.