I dag åpner lydinstallasjonen «Lydmur» på Stenersenmuseet i Oslo. Installasjonen er ledd i Ultimafestivalen, og den er skapt av kunstneren Maia Urstad, som opprinnelig kommer fra Kristiansand. I installasjonen «Lydmur» utforsker hun forholdet mellom nær og fjern fortid og mellom teknologi og historie. Lydmuren er satt sammen av nærmere 120 CD/kassettradioer somspiller bearbeidede opptak fra radio. I Stenersenmuseet møter tilskueren en flere meter lang vegg formet av lyd og lydkilde på samme tid, en ruin der byggesteinene ikke er antikke steinblokker men gårsdagens tekniske vidundre.. I «Lydmur» er det vår nære fortid som stilles opp foran oss og blir gjenstand for betraktning. Installasjonen skyver den inn i historien og minner oss om det flyktige ved det aller nyeste. Lydene er brokker av nyhetssendinger, interferens og sus, bakgrunnsstøyen fra eteren som vanligvis forsvinner i samme øyeblikk som den oppstår, men som her fryses og plasseres i forgrunnen. Dermed problematiseres forestillingen om historisk utvikling og grensen mellom nytt og gammelt viskes ut. For er ikke kassettradioen, et av de mest slående symboler på 80-tallets glorete jappeestetikk og absurde fremskrittsoptimisme, noe av det mest utdaterte vi har i dag? Teknikken er fullt brukbar, men apparatene er likevel henvist til skraphauger og brukthandler, utsatt for en altfor tidlig alderdom. «Lydmur» bygger videre på Urstads tidligere arbeider, blant annet «Stasjoner», en lydinstallasjon der visuell inspirasjon er hentet fra den romanske bue. «Stasjoner» ble vist i Bergen under kulturbyåret 2000. Maia Urstad er utdannet ved Høyskolen for Kunsthåndtverk og Design i Bergen. Hun har i flere år abeidet med visuelle uttrykk, og har de siste 15 årene jobbet med lyd i diverse tverrkunstneriske prosjekter, installasjoner, teaterforestillinger, film og performance.