Nye generasjoner har nye stemmer. Juli Zeh, som fikk prisen for beste debutant i Tyskland i 2001, har definitivt en ny stemme. Desillusjonert. Det er ordet som best beskriver holdningen som gjennomsyrer så vel historien som språket.I Ørn og engel finnes det ingen forhåpninger, ingen glede, ingen begeistring eller forestillinger om et godt liv. Livet er bare til å holde ut i påvente av døden som helt sikkert snart kommer, og da som en befrielse fra en meningsløs tilstand av væren.Omtrent sånn har hovedpersonen i boken det. Han er for øvrig mann, hvilket er et sjeldent grep for en kvinnelig forfatter. Hun skal åpenbart ikke, som mange andre forfattere, skildre kvinnelig eksistens i en postmoderne tid. Hennes prosjekt er et annet.Boken til Juli Zeh er gjennomkynisk. Den handler om et Europa uten optimisme eller idealisme. Den dreier seg om utnytting og fravær av empati i alle livets fasetter, i det mellommenneskelige og det storpolitiske.Den er konstruert som en slags kriminalroman i et spenningsfelt mellom nåtidens avsløring av fortiden. Verken nåtiden eller fortiden er hyggelig, men leseren holder stand for å finne ut hva all denne gørra egentlig dreier seg om.Den ender opp med en avsløring av hvordan EUs egne utvidelsesprosjekt mot østblokklandene er dekkoperasjoner for folk som driver narkotikasmugling. EU-investeringer i nye veiforbindelser er et virkemiddel for å få etablert nye smuglerruter.Ekstra emment smaker dette ved at romanforfatteren, som hovedpersonen, er utdannet i internasjonal jus, og der han har jobbet for EU, har hun jobbet i FN. Er den verden hun har skuet inn i så kynisk, kan en lure.Men fiksjon er fiksjon, og virkelighet noe annet, kan en jo trøste seg med. Kanskje.Men dette er altså stemmen til en 29 år gammel tysk kvinne. Hva om alle unge tyskere har en slik opplevelse av sin samtid?Valerie KubensBOKForfatter: Juli ZehTittel: ØRN OG ENGELRomanOversatt av Erik KrogstadForlag: Gyldendal