De første ti minuttene brukte Jonas Bjerre til å fininnstille sin høye, lyse stemme. De neste førti minuttene var nærmest magiske.Gåsehudfaktoren var høy mot slutten. Da nappet de i sporen til den sjette og siste makrellen jeg rår over. De fem første fisket de opp så elegant som den beste fisker på Sørlandet gjør det. Og bare for å fullføre; danske Mew er på sporet av noe stort. Neste gang de kommer over sjøen med danskebåten, er de sikkert headliner på Quart.Akkurat som makrellen må svømme for å overleve, spiller og synger dette bandet så intenst at det høres ut som om de må gjøre det for å overleve. De rakk nesten å spille seg gjennom hele albumet «Frengers». Noe av det satt enda bedre «live». Hit'en «She came home for Christmas» var faktisk en av de få låtene de ikke hadde hundre prosent grep om. Den låt litt mer puslete i Bendiksbukta enn hjemme på stereoanlegget.Mesteparten av resten var ren nytelse. Publikum var med på notene ganske kjapt. Det var kanskje rundt fire tusen av dem.Vi likte det vi hørte, Mew. Dere er ikke «frengers» eller «strangers» lenger. Vi er «friends» nå, ikke sant? Mew
Bendiksbukta kl.18.00