Ena Jacobsen er besatt av tanken på å gjøre «det riktige». Å holde alt i feilfri stand. Så fort hun får øye på en sprekk i muren hiver hun, bokstavelig talt, det hun har i hendene, henter sement, støpeskje, sand og vann, og setter i gang. Eller hun springer av sted etter hammer og spiker straks hun ser en løs planke i gjerdet. Alt må være i den skjønneste orden. Dette er en rask karakteristikk av hovedpersonen, Ena, i Vibeke Grønfeldts nyeste bok. Den danske forfatteren har tidligere utgitt 15 romaner og en novellesamling. «Det riktige» er hennes andre roman i norsk oversettelse. Ena arbeider som vaskeribud og bor sammen med sin mor på gartnerieiendommen, som en gang var bestefarens og farens levebrød. Selv om gartneridriften for lengst er nedlagt, dyrker hun store mengder frukt, grønnsaker og blomster, langt mer enn til eget bruk, og holder bygninger og utstyr i mønstergyldig stand. Men den middelaldrende kvinnen har også en annen side Hun er utstyrt med et hissig temperament som bringer henne opp i utallige pinlige situasjoner. De sykelige raseriutbruddene baserer seg ofte på at hun mener hun kan se hva andre tenker om henne. (Et kasus som kanskje hører hjemme i sykejournalene?) Selv om familie kolleger, kunder og naboer er vant til Enas kolèriske sinn, vekker de ville raserianfallenes ordbruk og lydstyrke forskrekkelse og harme selv blant de mest hardbalne. Gang på gang reiser Ena seg fra sine egne miserable ødeleggelser, for like ofte å feile igjen. Livet hennes kan fortone seg som et evig sisyfos-arbeid. «Det riktige» er en underholdende og kontrastfylt roman med masse humor. Vibeke Grønfeldt skriver fengende og engasjerende om vanlige og uvanlige mennesker. Men hun gjør mer enn å underholde. Gjennom et morsomt og rikholdig persongalleri gir hun et godt bilde av et lite dansk samfunn. Fremfor alt maler hun et interessant og sammensatt kvinneportrett. Her er både sarte og grelle farger tatt i bruk for å utdype ambivalensen i Enas kompliserte lynne: Blomsterpiken som raust gir bort frukt og blomster. Perfeksjonisten. Furien som knuser gjenstander og driver med verbale henrettelser. Grønfeldt finner de rette ordene for så vel det vakre som det groteske. Og ganske tydelig føler vi kvinnen Enas ensomhet og kjærlighetslengsel. Hannelore W. Langstrøm