Publikum i Bendiksbukta ble utsatt for et musikalsk attentat i går. Fra et skotsk discorockband som har oppkalt seg etter Franz Ferdinand, hvis dødsfall utløste første verdenskrig. Et band som med sin Stranglers/Madness-inspirerte musikk har funnet en nisje hos et publikum som nå etter noen år med rock ala midten av 70-tallet også er klar for rock ala slutten av 70-tallet. Og det går rett hjem.
Med hits som «Take Me Out» og «The Dark of the Matinee» er det ikke rart at Franz Ferdinand selger stort i resten av Europa av sin debutplate «Franz Ferdinand». Og de er like bra live som på plate. Fulle av energi, overskudd og spilleglede overhøvlet de regnvåte publikumshoder med skarpe og presise hooks, medrivende riff og refreng som sitter.
Franz Ferdinands låt-oppskrift er jevnt over en blanding av enkeltstående ideer som har blitt satt sammen til låter og tilsatt diskotrommer. Og det fungerer forunderlig bra. Frontmann Alex Kapranos og resten av Franz Ferdinand gav hele armen fra første til siste låt i sin formidling av idémyldringene sine. Deilig var det også å se at bandet nådde frem til de deler av publikum som aldri hadde hørt Franz Ferdinand før.
Det eneste skåret i gleden er at en slik konsert som var så flott utendørs hadde vært legendarisk innendørs. Så neste gang de kommer til Quart får vi håpe det blir på en klubb. Men: Nå håper jeg virkelig ikke et eneste band til vitser om pulinga på Cumshots. JAKOB BERG
Franz Ferdinand
Bendiksbukta kl. 19.30