Terningkast: 4
I denne filmen er det mobiltelefonen som utløser dynamikken, trusselen, og kanskje også løsningen og frelsen.
Det er et nytt og nødvendig grep for å vitalisere genren.
Utgangspunktet er en ungdom som har ett ubesvart anrop på mobiltelefonen. Vedkommende sjekker, og finner at meldingen er datert tre dager frem. Beskjeden er fra telefoneieren selv, en beskjed hvor mottakeren hører noe som kan være sitt eget dødsskrik.
Flere ungdommer får denne type oppringning.
Handlingen utvikler seg deretter finurlig, med mysterier inne i mysteriene som en Pandoras eske.
Formen og stilen er tidvis raffinert. Regissør Takashi Miike har en kløktig hånd og et meget bevisst øye. Kynisk manipulerende, vil sikkert noen mene.
Men selve historien strekkes for langt. Dermed blir det billedmessige offer for en etter hvert mild monotoni, og selve hovedeffekten noe svekket.
Det forhindrer ikke at mange øyeblikkseffekter har en grusom virkning og rammer der de skal: I ur-angstens midte.
Dette er en japansk filmgrøsser, og skuespilleruttrykkene føles iblant vel store. Men på den annen side: Hvem vil ikke ha store og nakne uttrykk når en føler dødens knokkelfingre røre ved en?
Filmen er som en iskald dusj som varer for lenge.
Japan 2003
Regi: Takashi Miike
Skuespillere: Kou Shibsaki, Shinichi Tsutsum, Kazue Fukiishi, Renji Ishibashi, Goro Ishitani.