KRISTIANSAND: — Du, jeg, naboen, familien: Vi har alle én million kroner hver i Oljefondet, men vi bryr oss ingenting om det. Ingenting! Og så samler man 350 internasjonale forvaltere som skal passe på disse pengene. Det er liten tvil om at det blant Oljefondets ansatte finnes folk som utnytter sin kunnskap.

Det er kristiansander, eventyrer, gründer, investor og forfatter Odd Harald Hauge som brummer høyt i andre enden av telefonrøret. Nå er "Paranoia" ute, den tredje boken i serien om finansjournalisten Lars Lande og aksjemegleren Anders Alme. Denne gangen handler det om finans-Norge og svindel i Oljefondet. Hauge mener det er noe som kan skje nå.

Svindel i Oljefondet

— Å tro at det ikke er innsidehandel blant Oljefondets ansatte, er naivt. Selvfølgelig er det det. Det betyr ikke at alle gjør det, men det skjer. "Anledning gjør tyv" – alle stjeler om de tror de ikke blir tatt. Mange blir grådige i denne bransjen, sier Hauge.

— Du da?

— Jeg er vel unntaket. Jeg er flink, men fattig.

— Fattig er du vel ikke?

— Nei, ok, jeg er ikke fattig, men jeg liker å putte penger i spennende firmaer. Jeg er ikke interessert nok i penger til at jeg leser analyser og regner på aksjekurs. Jeg putter heller fingeren i lufta, kjenner etter om det blåser fra øst eller vest, og tar beslutninger på den måten. Jeg tror det går omtrent like bra sånn, for å være helt ærlig.

Han har 25 års erfaring som økonomijournalist i Aftenposten, Nettavisen og Kapital. Han har skrevet flere bøker fra finansmiljøet og han har vært redaktør i flere omganger. Han forteller at mange av situasjonene i boka er selvopplevde.

— Jeg har aldri skutt en mann i panna, men det tror jeg leserne skjønner. Det er ikke sånn at alle som jobber med finans er skurker, men det er en bransje hvor det er så mye penger at man blir fartsblind. En million kroner kan skille en god og dårlig dag for en som forvalter penger. Da spiller det ingen rolle om vinen koster 500 eller 1000 kroner, skjønner du? Jobben er kjedelig, hard og konkurransen er tøff. Det er bare én grunn til å jobbe i finans; pengene.

Venner forsvinner

Han har fått høre at han gjør alt for å bli kvitt gamle venner når han beskriver den griske finansverdenen. Og hvis noen føler seg støtt, tar han det som et tegn på at han treffer i karakteristikken. Men han har mistet venner på veien.

— Ja. Jeg får ikke så mange juleinvitasjoner fra finansfolk lenger.

— Hvorfor ikke?

— De synes at de var litt for gjenkjennelige, spesielt i den første boka mi. De som får påpekt at de jobber i en nådeløs bransje med lav moral, de synes ikke det er så stas. Men det er jo sånn. Folk utenfor finans sier jeg overdriver. Det er ikke sant. Jeg overdriver ikke det hele tatt. Jeg kunne gjort verre, og skrevet om horehus, for eksempel. Jeg skal ikke si at finans er verre enn andre internasjonale bransjer, men horer hører til pengenes verden.

Hauge er allerede i gang med sin neste thriller, med handling fra isødet. Selv har han gått til Sydpolen og Nordpolen, over Grønland – en strekning han fortsatt har rekorden på, og nesten til topps på Mount Everest. Til neste år arrangerer han Snowboard World Tour i Sao Paolo. Dit kommer hele verdenseliten i snowboard. Men hvorfor?

— Alle sa det ikke gikk. Derfor vil jeg vise at det går.