Jeg kalte det høydepunktet. Jeg kunne kanskje like gjerne ha sagt: Det absolutte nullpunkt. For, sammenliknet med konsertens musikk for øvrig, båret frem av 40 musikere, var det denne sangerens stemme alene som bar frem fredsbønnen. Og det i et tonespråk som er fjernt fra både jazz og pop og rock og all verdens underholdningsmusikk. Det var som en stemme som roper i ørkenen. Men hun sa det var kvinnenes sang i kirkene, slik den altså lød i de første århundrene etter at kirkene ble til. Og dette nummeret stod ikke i programmet en gang. Likevel ble det omdreiningspunktet, navet, der all kraft samlet seg i dette ene. Slik ebbet siste rest av Sacra Art Festival ut. Og det var ingen dårlig avvikling.
To timer og ett kvarter
Det var en lang konsert. To timer og ett kvarter er mye uten pause. Til å begynne var det pent og forsiktig, velklingende, myke ballader med anstrøk av jazz, lite motstand, mollstemt og behagelig. Men langtekkelig og kjedelig, nesten hele den første timen. Titlene sier egentlig hva jeg mener: Interlude, Asian Flow, Embraceable, Pictures, Ballad Untitled, Clarity, alt for det meste signert kveldens hovedperson, Ingolv Haaland, doktorgradsstipendiaten ved flygelet. Midtveis kom «Arabic Influences» og ting begynte å skje. Nehme kom på scenen og brakte noe nytt, banalt sagt: En ny stemme. Så kommer Hilde Nordbakken, vakkert med «No more Tears», og endelig med rytmisk snert og spenning i «Wish». Denne låten gav også pianist Haaland anledning til å briljere i en forrykende solo, og enda mer rytmeseksjonen, med Karl Oluf Wennerberg og Ronny Barrak i fri utfoldelse sammen med bassist Torbjørn Tveit.
Dristigere arrangementer
Etter dette fløt vi på en bølge av spennende musikk, ikke minst fordi de langveisfarende gjestene fra Midt-Østen og Kambodsja fikk større anledning til å eksponere seg. Strykerne fra KSO var til å begynne med mest staffasje, men etter hvert ble Lars Erik Gudims arrangementer dristigere og KSOs medvirkning ble meningsfylt. Og så har jeg ikke nevnt Bendik Hofseth som med sin saksofon løftet et par av låtene til store høyder.