Å spille med klassiske orkestre er gjerne noe rockband gjør når de vil fjonge seg litt ekstra. Men i akkurat Ulvers tilfelle virker det bare som en riktig ting å gjøre. Bandet har alltid – også da de var en del av 90-tallets black metal-bølge – dyrket det episke og høystemte. Musikken deres kler virkelig den ekstra klangdimensjonen ekte strykere gir. "Messe I.X–VI.X" er laget i samarbeid med Tromsø Kammerorkester , og består av seks nesten smertefullt sakteflytende stykker. Melodiske instrumentalpartier, foruroligende lydcollager og elektroniske klanger glir over i hverandre. Ingen vokal er å høre før nærmere en halv time er gått. Den underliggende melankolien er det som gir albumet helhetsfølelse.
Dette er musikk for begravelser og søvnløse netter , fjernt fra hva de fleste vil forbinde med rock. Men når de knugende lydlandskapene først åpner seg opp, blir de store og vakre som nattehimmelen selv.