5

Det finnes norske spioner i andre land. De kalles etterretningsoperatører, og de fremstår gjerne som sivile selv om formålet med oppdragene deres er militære. For få år siden ville dette i seg selv vært godt fiksjonsstoff. Etter opprullingen av E 14, som altså ikke er en motorvei men benevnelsen på gruppen til den avdøde og mye omtalte offiseren Trond Bolle, er det mulig å nærme seg dokumentarsjangeren også på dette feltet.

en-norsk-spion.jpg

Aslak Nore har skrevet en spenningsroman. Men «En norsk spion» er grundig researchet, og uendelig mer virkelighetsnært enn for eksempel «Allahs tårer» av Rikard Spets, en annen nyere spenningsroman som har hentet inspirasjon fra E 14 og spesialstyrkene. Nore har troverdige beskrivelser av det politiske plottet og operasjonene. Trusselen mot Norge er reell, men ikke overdrevet. Jeg vil innvende at selve gruppen hovedpersonen Peter Wessel tilhører, «Fredsduene», nok ligger tettere opp mot forfatterens ønskedrømmer enn virkelighetens etterretning gjør. For i Nores bok er både norske etterretningsfolk, de som rekrutterer dem, og kildene deres i overkant opptatt av filosofi, kunsthistorie og kalligrafi. Og de bruker minst like mye tid på gallerier som i ørkensanden.

Peter Wessel er et nydelig navn på en hovedperson i denne sammenhengen, og historien fortelles i jeg-form gjennom Peter. Tankene vandrer til både Zappfe og Tordenskiold, og det er med hensikt.

Dramaturgisk starter boken litt langsomt . Men prosjektet er interessant nok til å holde på oppmerksomheten, og den som leser videre blir belønnet. Andre halvdel av boken er best, både mer spennende og mer kompleks. Det er ambisiøst gjort av forfatteren, som både vil underholde og lære oss noe.

I denne boken formidler Aslak Nore håpløsheten i Norges krigføring i Afghanistan gjennom soldatenes synsvinkel. Soldatenes liv og tankeverden er en rød tråd i mye av det Nore skriver om, og er et prosjekt som har stor verdi også utover dette bokprosjektet. Vi får nok se mer av dette, og bør glede oss over at den tidligere soldaten fra Telemark Bataljon har lagt våpenet på hylla og valgt pennen som sitt våpen.