BLUES
Han er en skikkelig veteran nå. Dette er Bjørn Berges tiende album, og det er kanskje også hans beste.
Det han gjør og det han får til med sine akustiske gitarer med seks og tolv strenger er ikke lett å fatte. Men heldigvis så imponerer ikke Berge bare teknisk sett; han skriver nemlig gode låter også. Han har skrevet de fleste låtene selv, men det er også fint at han tar med en sterk versjon av Joni Mitchells «Woodstock». Hans dype stemme og inderlige tolkning av den ville kanskje vært slik Sivert Høyem ville ha gjort den.
Bjørn Berge er først og fremst en bluesmaker med en blå, barsk og volumiøs stemme, men er så full av musikalsk intellekt at han putter inn mye annet også på en elegant og fortreffelig måte.
Nylig kom Amund Maarud med en elektrisk bluesplate som det gnistret av. Og her er altså Bjørn Berge med et akustisk fyrverkeri. Norge er definitivt bedre til å spille blues enn fotball.
