Forlag: Cappelen Damm Akademisk
Hver søndag fram til oktober skal det holdes katolsk messe i den lutherske hovedkirken i Kristiansand. Dette hadde neppe kunnet skje for 50 år siden. At det kan skje i dag er noe av det som drøftes og som blir tydelig i akkurat denne boka. Den er en delrapport av forskningsprosjektet «Religion som estetiserende praksis» ved UiA og omhandler nettopp de siste 50-60 årene. Økt religiøs individualisering slik den for eksempel kommer til uttrykk i den moderne lovsangen, kombinert med et stadig større estetisk mangfold i gudstjenestelivet, har ført til at unge mennesker finner fram til en slags trosbekjennelsens minste felles multiplum: «Gud elsker deg, Jesus frelser, og du kan bli helbredet» heter det i boka, med et sitat fra en fransk religionssosiolog. De gamle dogmene er mindre interessante.
Boka er svært omfattende. Irene Trysnes analyserer kristne barnesanger gjennom et par generasjoner og beskriver «Estetiske uttrykk i kristne ungdomsmiljøer», Randi Margrethe Eidsaa beskriver tre ulike kristne miljøer og deres musikalske praksis, Hildegunn Marie Tønnessen Schuff skriver om dansens inntog i norsk menighetsliv de siste 50 årene, Bodil Kvernenes Nørsett går inn i Kristiansand Frikirkes musikkhistorie på samme måte som Per Kjetil Farstad gjør det med pinsebevegelsen. Og her er mye mer.
Jeg ble ofte svært engasjert under lesningen av disse artiklene. Mest aktuelle er kanskje Anne Haugland Balsnes to artikler om liturgireformen i Den norske kirke. Alle engasjerte og aktive menighetsmedlemmer burde få lese disse betraktningene, der både reformens utgangspunkt, dens gjennomføring så langt og de kritiske innvendingene til arbeidet er rikt og omfattende dokumentert. «Vil reform og ny liturgisk musikk før til mer involvering og deltakelse i gudstjenestelivet, eller vil fremmedgjøring og ytterligere nedgang bli resultatet?» spør hun. Og hun siterer Hans Arne Akerø som sier: «Den sikreste måten å bli kvitt menigheten på er å skifte liturgisk musikk hver søndag!». Noe å tenke på for de i egentlig forstand toneangivende i kirken.