Anawana Haloba
«Every day is for the thief and one days is for the owner«
Sørlandets Kunstmuseum 11.02 — 24.04.16
Anawana Haloba er en kunstner som vil noe. I utstillingen på Sørlandets kunstmuseum har hun undersøkt Zambias postkoloniale historie og viser to verk som belyser ulike aspekter av Afrikanske erfaringer.
Det første, «Confessions of a delusional dictator and a museum of guilt», forestiller en trygghetsbunker, fylt av gjenstander som masker, en bibel, en blodig hammer på et hvitt tøystykke. Det er også en skriftestol i marmor hvor vi i en dobbel video, hører fra slutten av en fiktiv diktators åtte dager lange skriftemål. Installasjonen er klaustrofobisk , objektene som ligger i glassmontre er fulle av mening, en blodig hammer eller en bibel er sterke og tydelige utsagn, men nøyaktig om hva? Det er det opp til betrakteren å gå videre på. Slik inkluderes publikums forestillinger og referanser. En avis, laget av Habola, ligger på et bord med enda flere referanser til personer og hendelser. Dette rommet med sine glassmontre og marmorskriftestol gir et patetisk og trist inntrykk, som om diktatoren prøver å unnskylde og rettferdiggjøre seg.
Innerst i det store rommet i første etasje er det en animasjonsvideo. «A dragon king in sleepy pride rock». Den tar bare et minutt, og er bygget opp av Halobas tegninger. Videoen problematiserer Kinas omfattende økonomiske interesser i Afrika. Det er en historie som har flere sider. På -70 tallet finansierte de Tazara Railway, en jernbanelinje som gikk fra Zambia til kysten av Tanzania. Den gjorde Zambia uavhengig av stater med hvitt styre og ble slik sentral i frigjøringen fra koloniveldet. I dag eksporterer de tømmer i stor skala. Kina er i videoen representert med en stor megafon som roper ut om mulighetene i et land der kongen sover. Dette er det ikke en enkel fortelling om overgriper og offer, verket åpner for en ulike måter å tenke omkring dette, men maner til stillingstagen og handling. Når installasjoner fungerer er det flott , det skapes et rom for gjenkjennelse og et nærmest fysisk ubehag. Tvetydigheten og uklarheten er en utfordring om å ta stilling uten å levere et slagord man forventes å melde seg på. Dette er en utstilling som sitter lenge i betrakteren.