KRISTIANSAND: — Vi synes det er naturlig at plassen ved Kilden heter Camilla Colletts plass. Hun hører sammen med teateret selv om den første teateropplevelsen hennes var å bli kastet ut fra en forestilling, sier Elin Gerrard. Camilla Collett fikk nemlig en noe hard introduksjon til denne kunstsjangeren da den trassige og gråtende tre-fireåringen ble fjernet fra en forestilling hos Det Dramatiske Selskab. Det var ikke lenge etter dette hun og familien flyttet til Eidsvoll.

Camilla Collets plass

Nå har Wergelandsselskapet engasjert seg for at plassen foran Kilden skal kalles Camilla Collets plass, og avgjørelsen faller i bystyret onsdag. Engasjementet for navnevalget er bare ett av flere punkter for Wergelandsselskapets feiring av Colletts 200-årsjubileum.

— Vi må huske at hun var en Wergeland, sier Elin Gerrard.

— Selv om hun dro fra byen svært ung, mener vi likevel at hun har preget byen, sier Jan Holljen Thon som er styreleder i Wergelandsselskapet. De har tenkt å ta tak i flere sider ved Collett enn det som har med stemmerettsjubileet å gjøre. Som kjent faller 200-årsfeiringen av henne sammen med 100-årsfeiringen av stemmerett for kvinner, og Collett blir regnet som den første kvinnesakskvinnen i Norge.

Første kvinnelige skribent

— Hun gjorde ting som på den tiden var helt uhørt. Da mannen døde valgte hun å løse opp familien i stedet for å "legge seg inn under" hans familie. Hun reiste mye, og ble Norges første kvinnelige skribent. Og i likhet med flere andre kvinnelige pioner-forfattere som Virginia Woolf og Jane Austen, likte Camilla Collett å vandre. Vi er sikre på at hun påvirket broren Oscar mye med impulser utenfra som fikk betydning for hvordan han utformet Baneheia og Ravnedalen, sier Thon. Collett var også en ivrig pådriver for at kvinner skulle drive friluftsliv,

— Hun sa: "Send unge jenter på fjelltur med unge menn. Der skjer det ikke noe galt. Det er mye verre med disse kvalme ballene", sier Thon.

Wergelandsselskapet markerer dette med et Camilla-løp under parolen "Gaa søstre" til sommeren.

Skal bruke opptil 500.000

Selve fødselsdagen 23. januar har de allerede feiret, og i løpet av jubileumsåret skal de bruke mellom 200.000 og 500.000 kroner på jubileet.

— Vi har søkt fritt ord-fondet om midler, og vi har søkt barne- og likestillingsdepartementet om stemmerettsjubileumsmidler. Vi venter å få en bevilgning fra kommunen, og vi har en hovedsponsor i Spareskillingsbanken. De har gitt 75.000 kroner, sier arrangementskoordinator Kristin Maaseide.

Det er i Ravnedalen til sommeren ett av de viktigste arrangementene skjer. Da avvikles jubileumskonserten 10. og 11. august.

— Det foregår i samarbeid med Karmakosmetix Records, og vi har fått disse artistene: Annbjørg Lien med Bjørn Ole Rasch, Hilde Hefte med Egil Kapstad og Alice & the Mountain, forteller Kristin Maaseide.

Camillas Salong

Det er imidlertid lenge til sommeren, og den førstkommende Collett-tilstelningen ved Wergelandsselskapet inntreffer lørdag 16. februar. Kaféseminaret Camillas Salong har selskapet arrangert en rekke ganger tidligere, og rekka fortsetter inn i jubileumsåret. Denne gangen er temaet nettopp "Gaa søstre".

— Der kommer Grete Salomonsen Hynnekleiv for å fortelle om kortfilmserien "Stemmer" som hun skal lage i forbindelse med stemmerettsjubileet. Dessuten kommer Laura Christina Brøvig Vallenes for å snakke om forestillingen "Not Just an Angel" som hun nylig satte opp i Kristiansand Domkirke. Foruten å skape debatt om melkasting i guds hus, klarte stykket også å vekke oppmerksomhet for det kunstneriske innholdet.

— Jeg synes den forestillingen var innmari fin, sier Jan Holljen Thon.

En annen hovedstolpe i feiringen er billedkonkurransen "Kjerringa mot strømmen" i samarbeid med Kristiansand Grafiske Verksted. Vinnerbidraget blir mangfoldiggjort som trykk fra verkstedets presse.