— Ingrid er den personen jeg har skreket høyest til. Det var en teatersportaktig greie, der vi skulle skrike høyt til en annen. Alle forfatterne fikk litt bakoversveis. Vi møtte en annen kultur, sier Gaute Heivoll.

Forfatteren forteller om dramatikerseminaret Karl Ove Knausgård, Line Baugstø, Trond Arntzen, Mirjam Kristensen og han selv ble innkalt til umiddelbart etter at Ingrid Forthun tiltrådte som teatersjef i 2009. ## - Et sporskifte

Forthun hadde lest seg opp på 16 forfatterskap, plukket ut de nevnte fem og hadde et mål om å iscenesette alle sammen.

— Det er et sporskifte. Disse forfatterne breier seg vanligvis over langt flere sider, og det er et annet fag å skrive for scene, sier Forthun

— Det har vært en lærerik prosess. Enhver romanforfatter bør skrive dramatikk, sier Heivoll, som kontaktet Forthun allerede før hun begynte som teatersjef.- Jeg leste et intervju med henne i Fædrelandsvennen. Hun var preget av kraft, optimisme og pågangsmot. Jeg tok kontakt, og sa jeg hadde lyst til å skrive for scene, forteller han.

— Jeg håpet seminaret ville befrukte et forfatterskap. Og om det ikke ble iscenesatt, så visste jeg at seminaret ville bli betydningsfullt for Gaute som forfatter, sier Forthun.

Krigsfangens enke

Og 12. september debuterer Heivoll som dramatiker, når «Jeg kommer tilbake i kveld» har urpremiere i Kilden. Stykket baserer seg på Heivolls roman «Himmelarkivet» fra 2008. Den handler om krigsfangen Louis Hogganvik, som etter ni dagers grov torturering på Arkivet i Kristiansand til slutt begikk selvmord i januar 1945. — Louis Hogganviks enke, Theodora, ante ikke hva som hadde skjedd med mannen, og reiste ut av landet i 1953, sier Heivoll, og forteller om et reisebevis fra det året som indikerer at enken reiste ut, selv om ingen i familien kan bekrefte dette.

- Romanen "Himmelarkivet" ble en grav for Louis Hogganviks familie. Han forsvant fysisk, men han forsvant også fra historiebøkene. Han ble borte, men familien hadde ingen grav å gå til. På en slik måte kan også en roman være en grav, sier Heivoll. Foto: Torstein Øen

I Heivolls stykke reiser Theodora til Tyskland for å oppsøke SS Hauptsturmführer Rudolf Kerner, som ledet det tyske sikkerhetspolitiet i Kristiansand da Hogganvik satt på Arkivet. I 1947 ble Kerner i rettsoppgjøret etter krigen dømt til døden, men året etter ble dødsstraffen omgjort til livsvarig fengsel. I 1953 ble han derimot benådet, og reiste til Tyskland for å begynne et nytt liv.

— Stykket er som mine tidligere romaner. Fiksjonen bygger på reelle personer og reelle hendelser. Theodora treffer ikke Kerner i Tyskland, men hans hustru og datter, sier Heivoll.

- En tidløs tematikk

«Jeg kommer tilbake i kveld» handler om skyld, straff, forsoning og tilgivelse. Det skal spilles i intimsalen i Kilden, og settes opp 23 ganger fra urpremieren og fram til 11. oktober. Bodil Kvamme har regi, mens Anne Ma Usterud, Turid Gunnes og Henriette Marø spiller de ulike rollene.

— Selv om dette er et tidfestet stykke, er det også en tidløs tematikk. Mitt mål er at stykket skal peke ut over seg selv, og appellere ut over sin tidsbundethet, sier Heivoll.

— Vi har store forventninger til dette, avslutter Forthun.

- Stykket er ferdig, men jeg skriver på ting til pennen blir tatt ut av hånda mi, sier Heivoll, som ønsker å bidra videre i prosessen når prøveperioden starter i begynnelsen av august. Foto: Torstein Øen