— Jeg er veldig interessert i relasjoner, både mine egne og andres, sier Melissa Horn.

For det er stort sett relasjoner hun synger om. Og nordmenn elsker det, slik de alltid har elsket svenske låtskrivere. Kanskje fordi svenskene er modigere når de skriver. Kanskje fordi de har et mer poetisk språk. Eller kanskje er de bare bedre enn oss på musikk.

Låtskriving handler først og fremst om å være genuin, sier Horn. Ekte.

Humor

— Jeg skriver om meg selv og om andre, hva som har vært og hva som kan bli. Men så skal kanskje teksten rime, den skal henge sammen og den skal være en viss lengde. Det fins rammer man må forholde seg til, derfor vil jeg aldri kunne kalle en sangtekst for en avhandling om livet mitt. Det er ikke en dagbok. Men jeg prøver alltid å skrive genuint, så mye handler om mine tanker om livet, mine erfaringer og relasjoner jeg har hatt - eller folk rundt meg har hatt.

— Det kan bli ganske mørkt i låtene dine. Er du så mørk? La oss ta et fint eksempel.

Om du letar efter nån

som säger mitt på ljusa dan

«jag är lycklig med dig»…

— … då ska du inte välja mig, avbryter hun, og ler. Høyt.

— Jeg synes faktisk det er kjempemorsomt. Folk tror det kanskje ikke, men jeg har det veldig gøy når jeg skriver de mørkeste låtene. Det er gøy å pushe alvoret slik at det nesten tipper over til å bli humor, sier hun.

Er jeg så mørk...? Tja, jeg er en person som drives av følelser og jeg liker å finne alvoret i meg - og uttrykke det i musikken. Men jeg har mye humor i meg også, som de fleste andre.

Melissa Horn har nylig gitt ut sitt femte album, og kommer til Kilden torsdag. Foto: Sony Music

Intimt

De som har satt seg inn i Horns låter vil sannsynligvis først og fremst forbinde henne med ulykkelig kjærlighet. Det synes hun er helt greit. Hun ønsker at lytterens fantasi skal være fri.

— Jeg tror det er en fordel om lytterne ikke vet så mye om hvem jeg er privat. Dersom folk tenker at jeg er ensom og bare har mislykkede relasjoner, så er det perfekt. Låtene blir bedre av det. Og privatlivet mitt endrer seg ikke, uansett hva folk måtte tro om det.

Horn møter Fædrelandsvennen på en kafé i Oslo sentrum. Hun er i godt humør, selv om hun har sovet lite etter konserten kvelden før. 28-åringen er godt i gang med sin mest omfattende turné noen gang. Denne gang med et litt mindre band - og i en mer intim setting enn tidligere.

— Det blir utfordrende, men det er jo dette jeg elsker. Å være på turné er det jeg ser på som det beste av alt. Jeg er lykkelig nå. Det er halvannet år siden sist, og jeg har savnet publikum, sier Horn, som spiller i Kildens konsertsal torsdag.

Felleskap

— Du er fortsatt aktuell med ditt femte album. Noen anmeldere har hevdet at du er litt på autopilot denne gangen, at du gjentar deg selv. Hva tenker du om det?

— Jeg forsøker å ikke bry meg så mye om anmeldelser, men jeg kan forstå hva de mener. Jeg presenterer det jeg ønsker, slik jeg ønsker det, så vil noen alltid mene at jeg skal gjøre det annerledes. For meg er det ikke viktig å komme ut i nye farger og ny innpakning, jeg synes jeg har tatt steg for hver plate. Men jeg har kanskje ikke det bredeste spekteret. Jeg har min stemme og mine tekster som passer inn i en viss form, og jeg kommer til å holde meg til et uttrykk der tekstene kommer best mulig fram, sier hun.

På sitt forrige album skrev Horn om hvor viktig musikken er for henne. Blant annet med denne formuleringen:

Snälla, be mig aldrig att välja

För då väljer jag det här

Tilhørighet

— Hvorfor er musikken så viktig?

— Ja, hvorfor er den det. Jeg har holdt på med dette siden jeg var ung, jeg fikk platekontrakt da jeg var 17. Det har påvirket meg i stor grad, det har gjort meg til den jeg er i dag, Det er en heftig opplevelse å stå foran mange mennesker og spille sine låter, og dele sterke øyeblikk med folk som man ellers kanskje aldri ville truffet, sier Horn. Hun mener det er en type fellesskap som alle mennesker ønsker seg.

— Noen har det med kolleger, jeg får det med publikum. Det er viktig å føle seg hjemme et sted, føle seg trygg og ha det bra med seg selv - og mye av den lykken kommer gjennom musikken for meg. Jeg håper jeg overlever om det skulle ta slutt i morgen, og at jeg kan finne andre ting som gir meg det samme. Men det vil jeg ikke tenke på nå.