Vi har et samfunn med store og små, svake og sterke, unge og gamle, velfungerende og ikke så fungerende, rike og fattige. Alle farger. Alle valører. Men skal Den Norske Kulturen bare være for et utvalg? Limet vårt, referansene våre, vår kulturarv og våre felles historier — skal det ikke være for alle?
I kulturpolitikken har sosialdemokratene alltid hatt dette åket om at kulturen skal være nyttig, skal være til for noe, brukes til noe, gjøre noe med noe, forbedre, styrke, utvikle. Egenverdien har ikke stått og strålt mot dem som har hatt fokus på velferdsstaten, kulturen har vært et verktøy for å løfte noe annet. En felles virkelighetsforståelse for eksempel. Men det har likevel resultert i kultur og god kultur og kultur med stor egenverdi. Og - under sosialdemokratiske regimer har det vært viktig å demokratisere kulturen. Ut til alle lag i hele landet. Og mange slike tiltak har borgerlige partier også vært med på.
Men nå kutter de blåblå bevilgninger til den kulturelle spaserstokken, kulturrullatoren, eller tiltakene som skulle sikre at eldre og syke også kunne få en smak av et profesjonelt kulturliv. Kultur som skulle brukes til livskvalitet, selv for de syke og svake som ikke har anledning til å stæsje seg opp og gå i teater selv.
For selv om eldreomsorg har vært et mantra for Fremskrittspartiet, så har som kjent ikke kultur vært det. Eldre skal ha plass, mat og medisiner, men hva med livsinnhold? Hva med livskvalitet? Skal de få det fra den tv'en i oppholdsrommet som står og surrer fra tidlig ettermiddag og kvelden ut? Skal de aldri mer få oppleve en konsert, en resitasjon, noen skuespillerkunster eller ren moro? Er det virkelig alvorlig ment, dette med at pleierne skal synge mer i stedet? Av alt de ikke har tid til så skal de også starte med sang? Tar de blåblå virkelig så lett på livskvalitet for eldre og tar de virkelig så lett på kultur?
For selv om eldreomsorg har vært et mantra for Fremskrittspartiet, så har som kjent ikke kultur vært det.
Kulturkort for ungdom er også foreslått fjernet. Frikortet som skulle gjøre terskelen - og ikke minst - kostnaden lavere for ungdom, som skulle korte veien til kulturbruk. Disse tiltakene føyer seg inn i en rekke av andre foreslåtte kutt i statsbudsjettet som gjør at regjeringens argeste kritikere har døpt det for et asosialt budsjett.
Å opprettholde denne tilretteleggingen av kulturtilbud til eldre og unge ville vært en folkeliggjøring av kultur. Det er å bringe den bort fra kultureliten og ut til - folk flest. Det burde være en god Frp-sang.