Det var et lykketreff å få en slik kapasitet til Sørlandet i det Kilden var i ferd med å reise seg. En tungvekter som kunne skape nysgjerrighet og entusiasme hos befolkningen samtidig som han med sin rungende røst talte Kildens sak langt der inne i maktens korridorer. En som trakk Sørlandets kvaliteter inn i de finkulturelle salonger i hovedstaden som alltid har snakket om regionale kulturinstitusjoner med et lite snøft.

Jo, Baardson har vært et lykketreff for oss.

Han har en cv fra flere tiår i Kultur-norge som ingen andre matcher. Han er en uredd og sterk kulturutøver og har en særegen signatur i alt han gjør. Og han er noe så sjeldent som en kunstnerisk utdannet direktør. Det er ikke mange kunstnere i Norge som med naturlig letthet og tung autoritet også setter seg i direktørstolen. Men han er ikke redd for å tenke stort, han har alltid vært storslått i ambisjoner, i språk og kunstnerisk uttrykk, så mye at sure tunger har ment at det tidvis er farlig nær det pompøse.

Å forene børs og katedral er en balansekunst som få mestrer — i hvert fall uten diskusjon. Bentein Baardson har vært i krigen i Kristiansand også, bevares. Sist det stormet kraftig var da satsingen i Fjæreheia denne sommeren var et coverband fra Vennesla. En scene som før har rommet greske tragedier og opera, skulle nå bli utsatt for Pink Floyd look alike og syntetisk lysshow. Men Bentein Baardson viker ikke for en god debatt, tvert imot virker det som han tidvis har glede av å løfte sin lanse, og man skal gå noen ganger gjennom argumentrekkene sine før man går til angrep på denne mannen. Kunnskapsrik som han er, om både kulturpolitikk, forvaltning, kunst og samfunnsliv. Vi kunne egentlig hatt mer av den stemmen på den kristiansandske scenen.

Det som vil stå igjen etter Baardson på Kilden er et hus med mye gøy, mye muskler, en godt drevet butikk, et hus med stor spennvidde og med fire velfungerende deler som er smeltet sammen i et kraftsentrum som byens befolkning har blitt glad i. Sikkert med enda større kunstnerisk potensial, som tiden og riktig fokus kan få fram, men Bentein Baardson har gjort det han skulle og som han selv har sagt aller best: påført Sørlandet et teater. Huset er etablert, det er politisk velvilje rundt det og - viktigst - byen er stolt av det.

Bentein Baardson kan forlate scenen med løftet hake, og enda tyngre cv enn da han kom. Publikum kommer til å klappe lenge, det kan bli litt mye støy for den som kommer etter.