Hun må være det vi trygt kan kalle en crossover-artist. Hun leverer en miks av pop, jazz og folkemusikk. Det betyr at Elin Synnøve Bråthen beveger seg gjennom — og krysser mange stilarter. Vi hører ekkoet av Silje Nergaard på en låt som ”My island”, mens ”Higher than my stairway” ville passet inn i repertoaret til Sissel Kyrkjebø. Likevel er nok dette først og fremst et popalbum.

Tekstene er inspirert av drømmer med mange gode poetiske vendinger. Bråthen synger lett og ledig, og med passe stor autoritet. Hun klarer seg veldig bra også i høyt toneleie. ”Poetry” og ”Ride into dawn”, som er plassert tidlig på dette innholdsrike albumet, er flotte popkomposisjoner. Det er stemningsfullt og vakkert hele veien, men låtkvaliteten faller mot slutten, uten at det frarøver helhetsinntrykket om at dette er en god plate fra innsiktsfulle og dyktige Elin Synnøve Bråthen.