Livet, kjærligheten og døden. Mange har sunget om det før. Ruby Red & The Moonshine Brothers gjør det på sin spesielle måte.

Vi snakker om seks sørlendinger som fant hverandre i Oslo. Det de har fått til på sitt debutalbum er en spillevende produksjon proppet av herlige låter. Noen av dem så livsbejaende, organiske og autentiske at man kan tro at man er på konsert med dem i en jublende tilstand. Noen av dem så triste og sorgtunge at du får lyst til å gråte. Hør bare den rocka og pulserende «Willing To Die For». Den får deg til å tenke på akkurat det; hva er du villig til å dø for?

I følge dem selv så kombinerer bandet sørlandsk naivitet og blodig amerikansk alvor, hardingfele og surfgitar. Bandet er Marte Vaaje Herwell fra Grimstad, Nicolai Herwell fra Arendal, Johanne Flottorp og Tobias Flottorp fra Åmli, Mats William Wennerberg fra Vennesla og Mats Jakob Nesmann fra Kristiansand. Til sammen spiller de et drøss med instrumenter, mens de fleste tekstene og melodiene er skrevet av de to førstnevnte.

Det koker og bobler når Ruby Red utfører sitt artisteri og sin samlede musikalitet. Liker du bluegrass og country bare sånn passe fra før, kan du komme til å bli skikkelig glad i det før du er ferdig med bandets selvtitulerte debutalbum. Åpneren «It’s Gonna Be Alright» er fengende og forførende så det holder, før Ruby Red går over i et litt roligere tempo med bluesgrass-låten «Sunshine/Moonlight».

Tristere blir det på «O Lord». Den høres ut som en skikkelig gladlåt, men som har et tekstlig innhold om et liv som har falt i grus. Men håpet er der; det er bare å komme seg på toget igjen. Den tøffe og rocka «Doin’ So Much Better» gjør at de fire første låtene framstår som en gullrekke uten like. Og det blir ikke så mye dårligere etter hvert i spennvidden mellom såre, akustiske viser og rocka country. Historiene er mange og ulike, og de direkte og tydelige tekstene kommuniserer godt, selv om man av og til kan lure på om Ruby Red leker og tuller litt både med parodi og ironi.

Det som er viktig er at dette er en herlig gjeng som er så full av kreative øvelser og gode resultater at bare er å åpne armene og omfavne dem — og håpe at de snart gjør en skikkelig turné der de stopper både her og der. Deres opphav forteller at de kan gjøre en hel turné på Sørlandet alene.

Men hele landet fortjener å få høre dem. For dette fikser de sikkert minst like bra live som på deres uimotståelige debutalbum.