Dette er en animasjonsfilm, men ikke tro (en slik tro er forresten en fordom) at dette er en film for de minste. Vanskelig å si hvem som eksakt er målgruppen, men den vil avgjort falle i smak hos deler av ungdommen.
Vel. Filmen er Tim Burtons (blant mye annet "Alice i Eventyrland") siste verk, og for innvidde betyr er det en ny fantasiutvidende omgang surrealistisk humor og sære typer, for å si det rundt. Rent faktamessig: Det er en stop-motion animasjonsfilm i svart-hvitt, laget i 3D.
Vi presenteres for en ultra-typisk, pen, amerikansk forstadsbeboelse. Men allerede her setter Tim Burton inn sine bisarre vrier. Han viser denne nette og pene forstaden som i et "tivolispeil": Forvrengt og med gotisk design. Etter hvert med tunge Frankenstein-påvirkninger, i Tim Burton-tapping.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Vi møter gutten Victor , en filmfreak, og hans hund Sparky. Og hans foreldre. Typiske på den grotesk/komiske måten. Så presenteres vi for en av Victors lærere, han besitter en slående likhet med grøsserskuespilleren Vincent Price. Både hans diabolske utseende og hans selsomme stemme.
Victors hund Sparky dør. Og begraves på en kirkegård for kjæledyr. Men se så om ikke Victor ved hjelp av vitenskapen og visse justeringer, vekker den fra de døde. Han skjuler den på husets loft.
Den handlingen som deretter utspilles og derigjennom de prøvelser Victor må gjennomgå, er hinsides hverdagen og – i hvert fall for en del av oss – morsomme.
"Frankenweenie" føyer seg velsmurt på plass bak mange av Tim Burtons surrealistiske, bisarre, lett morbide og vittige animasjoner. Fansen vil absolutt ikke bli skuffet.