LYRIKK
Forfatter: Jan Erik Vold
Forlag: Gyldendal
Det er fremdeles lett å la seg fascinere av det store i Jan Erik Volds små ord.
Tittelen er jo så vakker, og så assosiasjonsrik – til «Den store, hvide flok at see», den gamle salmen så full av himmel-lengt. Og første del heter «Engler i snøen». Og diktene i denne delen bringer oss til barndommens skiturer i Oslomarka; «Glødende i lårene/etter all/ploginga/ned/ Skådalsløypa. Eller/bratthenget/mot/Sandungen/gård. Isete/holke var verre, når/skiene/bare sklei unna» – så enkelt som bare Jan Erik Vold kan det, og like enkelt som han skrev da han begynte for snart 50 år siden.
Men her er ikke bare barndoms— og ungdomsidyll. Vår ramsalte virkelighet kommer nær: «Han skjøt om seg/for å /drepe. Han spente bombebeltet/fast …. for å /drepe. Hans tanke/ligger i avtrekkeren, i …. utløseren. Det er ingen/tanke./Det/er tvang». Og i neste dikt føres vi til Afghanistan: «Vi dreper/fjell/folket/av tvang». Og sannelig dukker det ikke opp minner om speildiktene fra debutboka «Mellom speil og speil» fra 1965. Mot slutten kommer det ny-enkle sterkt tilbake, om døden som gjør jobben sin, og om livet som gjør jobben sin, og om «Den store hvite bok å se». Som vanlig er det lett å la seg fascinere av det store i Jan Erik Volds små ord.