Noen artister burde gitt seg mens de var på topp, og Nelly Furtado er muligens en av dem. Med sitt gjennombrudd i 2000 erobret hun verden med den søte sangen "I’m Like A Bird". Hun hadde også en opptur i 2006 da hun endret sin sound fra uskyldig pop til røff r&b i samarbeid med Timberland.
Hennes nye album er i samme stil som sistnevnte, men er langt fra like hardtslående og interessant. De fleste av låtene er så kjedelige at man egentlig ikke har lyst til å høre slutten, og de som skiller seg ut gjør det ikke på en positiv måte. Albumets bunnpunkt er låten "Waiting For The Night", som minner om noe dratt ut fra Melodi Grand Prix med trekkspill. Den nasale stemmen til Furtado gjør heller ikke ting bedre, og blir for undertegnede en slags symbolsk prikk over den nokså uinteressante, slurvete og dårlig skrevne i-en.