Det er noe veldig folkelig og trivelig ved artisteriet til hedmarkingen Guren Hagen (53). Han er både lett og dyp. Nesten slik som Alf Prøysen.

Guren Hagen har da også fått Prøysenprisen for sine tekster og for sitt fokus på landlige skildringer. Hagen kan skrive og formidle melankolske viser og ballader med høy kvalitet på en besnærende og forbilledlig måte. Det gjør han flere ganger her på dette julealbumet. Hør bare sangen om ”Josef”, eller ”Fra jord til himmelens port” og ”Visa som alle kjenner”. Noen porsjoner humor er også ålreit, slik som på ”Romjulsmazurka”.

Det er ikke like interessant å lytte når han gjør sine versjoner av ”Det lyser i stille grender” og ”Det kimer til julefest”, selv om de blir formidlet i uvante rytmer og uttrykk. Countryversjonen av Alf Prøysen sin ”Julekveldsvise” er vel heller ikke så vellykket. Men mye av resten er mer enn bra nok.

Sølvguttene sine gullstruper og trompeten til Ole Edvard Antonsen er med på mange av sangene. De er med på å gjøre albumet variert og uttrykksfullt. Julekvelden til Guren Hagen er full av hygge, familiekos og gode fortellinger.