ROCK
Dersom et mislykket og dårlig album kalles en kalkun, så er dette en svær en.
Med en varighet på halvannen time fordelt på to cd-plater, har det vært en tålmodighetsprøve å lytte seg gjennom dette to ganger. Hver for seg er dette to av verdens største rockenavn. Men dette er neppe noe som verken fans av Lou Reed eller Metallica vil like. Hvem skal forsyne seg av «Lulu» da? Kalkunen vil bli kald ganske kjapt.
Lou Reed snakkesynger som han pleier, men her er stemmen hans mer anstrengt og sytete enn vi husker ham fra hans glansdager. James Hetfield prøver å nærme seg og koble seg på Reeds sangstil, og det låter ille. Koblingen mellom syrete og sur sang og tungrock fremstår ikke som en vellykket kommunikasjon med lytteren. Samarbeidet mellom Reed og Metallica høres kanskje spennende ut i utgangspunktet, og her er et par låter som kan forsvare prosjektet. En av dem er 19-minutter lange «Junior dad». Men den holder ikke helt den heller. La oss glemme «Lulu» allerede nå.
