Artist: Helene Bøksle

Plateselskap: Ess Engros

Sjanger: VISESANG

HeleneBøksleCover.jpg

Her handler det om godnatt-viser og bånsuller. Noen av dem veldig gamle. Og hele veien er det god grunn til å tro på det hun skriver i plateomslaget: «Jeg ønsker å dele en skatt med deg; en skatt jeg har hatt med meg så lenge jeg kan huske. Det er det aller vakreste jeg vil gi deg, av toner og ord som jeg håper kan gi deg ro, trygghet og gode stunder.«

Helene Bøksle treffer. De myke ordene når hjertet. De kan stoppe gråten og fortvilelsen, og få lytteren til å sove godt, enten du er barn eller voksen. Hun tar vare på og formidler mer eller mindre gamle sangskatter på en glimrende måte. Minimalistisk og nakent.

Noen få plasser stiller Mathias Eick opp med sitt følsomme trompetspill. Sigmund Groven er også gjest med sitt varme munnspill. Far Ivar Bøksle er innom med trekkspill og sang. Men aller mest er det den såre klangen i Sindre Hotvedt sitt piano og Helene Bøksle sin fargerike og forførende stemme som regjerer. Klangen, stemningen og tonesettingen har nok blitt ekstra sterk i og med at dette er spilt inn i en kirke.

Ved første lytt var det grunn til å tenke tanken om at noen av disse sangskattene enkelte ganger kunne ha vært fylt opp med noe mer. Større arrangementer for dynamikkens skyld, eller for å gjøre noe nytt med dem. Bruke bred pensel og løfte dem opp et hakk. Det ville helt sikkert ha fungert bra det også. Men etter hvert som de femten korte sangene danner en slags naken, organisk og autentisk helhet, er det bare å la det ligge.

For dette er ment som balsam for sjelen. Roe ned. Senke skuldrene. Glemme det som kanskje har vært vondt om dagen, og som kan kureres om kvelden før man legger seg og sovner inn. Aller mest for barna sin del, men voksne har også godt av å høre «Reodors vise», «Trollmors vuggevise», «Sov i ro» og «Jeg vet om en deilig rose», eller den mest sakrale sangen her; «Barnet legges i vuggen ned».

Dette handler med andre ord om både om troll, fabler, sagn og den kristne tro. Uansett framstår «Godnatt min skatt!» som troverdig og ekte fra en stemme og en artist som beveger seg elegant fra sang til sang; uansett uttrykk og innhold. Det er antagelig ingen andre som kunne ha gjort det og lyktes like bra på denne minimalistiske måten enn Helene Bøksle.