Av Kai Erland

Regikonsulent Mette Brantzeg

Med Vibeke Stene og Ståle Kvarme Tørring

Kilden, Intimsalen

Et bord og to stoler, en divan, et vindu og en dør, alt med preg av 1950-tall: Det er rommet vi ser inn i. Her lever en mor i skam, fullstendig isolert fra omgivelsene. Sønnen Joar har hentet henne hjem fra Hamburg. Hun var «tyskertøs». I det stykket begynner har hun vært innenfor husets vegger i fire år.

Den smule handling som foregår får drivkraft gjennom at sønnen endelig har fått hyre. Han skal til sjøs. Å skulle bli alene fortoner seg for mor som redselsfullt, helt umulig. Hvordan skal hun klare seg? Gjennom samtalen får vi glimt av hva som har skjedd, og vi får del i de vanskelige følelsene som ligger bak hennes valg og sønnens ambivalente forhold til sin mor og hennes skam.

Stykket er langt på vei realistisk, men med noen klare brudd. Mor spilles av Vibeke Stene, sønnen av Ståle Kvarme Tørring. Hun er tre år eldre enn ham, og er ikke sminket så hun ser ut som hun kunne være hans mor. De to leverer mye godt spill, men Stene er ofte vanskelig å forstå på grunn av uklar diksjon og lavt volum.

Sønnens nødvendige kontak t med omverdenen markeres ved hyppig, kanskje i meste laget, bruk av omtalte dør. Mor titter stadig bak gardinene og får dermed sine glimt av en verden utenfor. Hun snakker en god del med seg selv, kanskje naturlig etter så lang isolasjon?

Ellers er dialogen ganske realistisk, også når den i blant virker meningsløs, som når sønnen kommer inn og finner sin mor liggende på divanen: Har du lagt deg? Hvilket han jo ser, men slike kortslutninger hører hverdagene til.

Spenningen mellom de to går i bølger. Han elsker sin mor, og må bort fra henne. Hennes egosentrisitet er i ferd med å kvele ham. Og mot slutten kommer det store oppgjøret, litt plutselig og uten en naturlig stigning mot klimaks.

Stykket tar en time, og tiden som går markeres ved vakker musikk fremført av fiolinisten Sebastian Gruchot. Til slutt, når ordene blir umulige, får Vivaldi avslutte det hele med svakt forsonende toner fra «Våren». Tross det alvorlige temaet, er dette teaterstykket bare delvis gripende. Anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av generalprøven for Senior-Kilden tirsdag.