Etter nærmere to tiår som leder for et av de største amerikanske indie-bandene, er Ben Gibbard nå fremme ved skilsmissealbumet sitt. Kanskje er det slemt å si at et slikt album virket uunngåelig. Men så mye som Gibbard har skrevet om havarerte forhold, måtte det liksom bare komme. Dessuten finnes det en lov som sier at alle låtskrivere av betydning før eller siden må lage et. «Kintsugi» bryter på ingen måte ny mark . Gibbard skriver fremdeles ukompliserte sanger med poengterte tekster, bandet kler dem fremdeles i et lydbilde som er stramt, rent og nesten forræderisk tilbakeholdent. Og når alt klaffer — som det gjør i «Black Sun», «Little Wanderer» og «You've Haunted Me All My Life» - har Death Cab For Cutie fremdeles betydelig emosjonell punch. Etter at sistnevnte sang er over, føles det som om et spøkelse har gått gjennom rommet.

Men all tilbakeholdenheten bidrar også til at «Kintsugi» - og dette gjelder for samtlige åtte Death Cab-album - i lengden blir litegrann blodfattig. Og blodfattig indierock kan låte til forveksling lik helt gjennomsnittlig poprock.

Enten han forelsker seg eller blir skilt på nytt innen neste album, er det på høy tid at Ben Gibbard tar noen virkelige sjanser.