SONGDALEN: — Jeg har satt rekord i å være hjemme. Jeg har ikke vært på turné siden vi kom hjem i juni. Med unntak av et par festivaler da, sier Terje Vik Schei.

Gitaristen i Green Carnation, Blood Red Throne og Carpathian Forest sitter hjemme i stua på Volleberg vest for Kristiansand. I sofaen sitter kona Paula Funez med ei nyfødt jente, mens sønnen Aleksander Damien (7) klipper ut papirfigurer som han ivrig viser til pappa.

SAVNER PAPPA. - Reise er dumt, sier Aleksander. Han savner pappa veldig når han er ute og sprer metallens glade buskap i det store utland. Derfor pleier han å få en avkryssingskalender når pappa er vekk, slik at han kan følge med på hvor lenge det er igjen til han kan se det langhårede hodet i inngangsdøra.

— Jeg har jo alltid visst hvor mye musikken betyr for Terje, sier Paula. Paret har vært sammen siden 1992, og det var også på den tida Vik Schei dro på sin første utenlandsturne med Emperor til England. Det har blitt mange desibel og kilometer etter det. Schei tilhører nemlig det hyperaktive sjiktet i byens velrenommerte metallmiljø. Han er også med stor sannsynlighet den musikeren i byen med flest reisedøgn de siste årene.

Siden november i fjor har han spilt anslagsvis hundre konserter med tre band. Fra februar til juni var han mer eller mindre sammenhengende på veien, først med Green Carnation (USA) og så med Carpathian Forest (Europa). Før det hadde han vært en måned på Europa-turné med Blood Red Throne fra november 2005. HYLLEST FRA PRESSEN. Metallpressen i utlandet hyller alle de tre bandene hans hver gang de gir ut plater, og publikum er fra seg av begeistring for den rotnorske metalen 32-åringen produserer. Men det er altså hardt å være på topp:

— Jeg håper ikke det er noen som har flere reisedøgn enn meg. I så fall synes jeg synd på dem, humrer Terje. Bortsett fra å savne familien, er det verste med turnélivet all den passive røykingen.

— Å sitte på en turnébuss med tjue mann som kjederøyker, er hardt. Når jeg kommer hjem hoster jeg i flere uker, sier Schei.

Mens lungene kommer til hektene, har han det beintravelt med å booke nye konserter, koordinere øvinger og ikke minst: komponere og spille inn nytt materiale.

Men selv om bandene trekker fulle hus nedover på kontinentet, betyr det langt ifra at Vik Schei tjener noen penger verd å snakke om. Derfor er det godt at kona har jobb som sykepleier. Nå lurer både Terje, og kanskje også kona, på hvor lenge det skal fortsette.

— Vi får se om et par år. Det blir stadig vanskeligere å være borte fra familien, sier han og medgir at det gjerne blir en klump i halsen og vel så det når han snakker hjem med Aleksander Damien.

Nå er det pause fram til februar neste år.

— Jeg har alt booket 150 konserter, sier han. 9. februar stikker Carpathian Forest på en lengre europaturné, og i mai skal bandet trolig dra med Mayhem til USA. Dessuten kan det bli både Sør Amerika og Australia i juni og juli. Med Green Carnation skal han ut på en liten toukers til Europa.

ER IKKE SIKKER Paula er ikke sikker på om hun er verdens mest tålmodige kone.

— Jeg klarer jo ikke holde styr på hvilket land han er i, men han har blitt flinkere til å holde kontakten de siste årene, sier hun.

— Det var vanskeligere da jeg bare hadde kontantkort på mobiltelefonen, flirer Terje.

— Venninnene mine sier at de aldri hadde klart det. Men når han er borte er det så mye å gjøre i hverdagen at tida går fort. Når han ikke er ute på turné er han også mye hjemme. Det var verre for tre år siden, da jeg ikke hadde førerkort. Og for all del: Terje får høre det iblant, han også, sier hun.

Det var i fjor de to ble mann og kone. Da scoret Terje både ekstraliv og bonuspoeng med å forhåndsarrangere bryllup på Santorini i all hemmelighet.

— Det var første gang siden 1994 at vi hadde vært på ferie bare vi to sammen. Jeg fridde til henne høyt oppe på et fjell, og heldigvis sa hun ja, sier Terje.

— Det var som en drøm. Det var bare superromantisk, sier Paula. Terje henter bryllupsbildet fra bokhylla. Med utsikt over et asurblått middelhav, står en svartmetallhelt i hvit bukse og ser sin hengivne brud dypt inn i øynene.

— Der tjente han enda et år med turnering, sier Paula. Halvt på fleip.