KRISTIANSAND: I kveld åpner De internasjonale kirkefestspill i Kristiansand. Med et storslått program som krever et enormt oppbud av musikere og sangere, blir det Rolf Guptas oppgave å koordinere det hele fra dirigentpulten. Han er også Kirkefestspillenes kunstneriske leder sammen med professor i kirkemusikk Harald Herresthal. — Vi er ikke bare den eldste kirkemusikkfestivalen i Norge, vi er også den nyeste, hevder han, og viser til den store bredden i programmet. - Jeg har tro på dette programmet, og jeg tror vi skal klare å fordoble publikumsbesøket, sier han.I fjor var det 4.200 mennesker på konsertene og 10.000 som så kirkefestspillutstillingen. Utstillingen var riktig nok i særklasse; en stor mønstring av Else Marie Jakobsens verker, så det skal noe til å matche det i år med den litt særere utstillingen med tittelen «Grotesker». Favner vidt

Men når det gjelder de musikalske programmene tror Gupta de vil favne vidt. Allerede har Kirkefestspillene hatt inne 1350 mennesker på konsertene 16. og 17. mai. - Hvorfor bør folk i Kristiansand stille opp når Kirkefestspillene går av stabelen resten av denne uken?- For det første er domkirken i seg selv det største og flotteste offentlige rom vi har i Kristiansand. Det er en kulturarena som tilhører oss alle. Den har en primærfunksjon i forhold til menigheten, men den har også en kulturfunksjon. Og så kommer vi med et flott program. Dette er Babettes gjestebud. Denne koblingen av det lokale, det nasjonale og det internasjonale er også ganske unik i norsk festivalsammenheng. Vi er veldig klare på at vi ikke bare skal importere produksjoner som kommer på besøk og drar igjen like fort. Vi skal sørge for en synergieffekt i lokalsamfunnet. Og der er åpningskonserten i kveld i en særklasse. Hele tre kor fra lokalmiljøet skal synge sammen, strykerne i Kristiansand Symfoniorkester spiller sammen med Kringkastingsorkesteret og blant solistene finner vi både lokale, nasjonale og internasjonale størrelser. Religiøs bredde

— Så svær er denne produksjonen at vi faktisk ikke får samlet alle kreftene før en time foran konserten. Det er eneste prøve på den komplette fremførelsen av Bruckners Te Deum. Dette verket representerer den fromme katolisisme. Så gjør vi Mahlers Des Knaben Wunderhorn, et verk som må kalles humanistisk. Og så har vi aller først verket Rettferdighetens sol av Lasse Thoresen, en komponist som bekjenner seg til Bahai-troen. Så her skal ingen beskylde oss for religiøst sneversyn, sier Rolf Gupta oppglødd.Han er svært opptatt av å nå frem til et større publikum enn før. - Vi innenfor kunstmusikken har nok tidligere hatt en tendens til å se ned på publikum. Særlig komponister har ofte spurt; hvorfor er det ingen som er interessert i musikken vår? Vi må nok feie ganske kraftig for vår egen dør. Med en attraktiv innpakning av den nye musikken, og med en holdning til publikum som en umistelig del av konsertlivet, så vil vi kunne gi publikum en mulighet til å ta til seg selv og til å oppleve ting som er verdifulle. Dugnad

— Kirkefestspillene har i år fått langt mer penger enn tidligere. Hvilken effekt har det?- Jeg er veldig stolt av programmet. Og det er morsommere å være kunstnerisk leder. Men siden Cultiva-midlene utelukkende skal gå til produksjon, så er vi egentlig like fattige som før. I lang tid nå har jeg selv jobbet som produsent for Kirkefestspillene, og da jobber jeg gratis. Det er mye dugnad inne her fremdeles. Vi har tross alt bare én ansatt i full stilling, og ett menneske klarer ikke dette alene, sier han. Gratis

— Vi viser også at vi tar barn og unge på alvor. Vi har tre konserter som heter «Unge stemmer», og vi gir gratis adgang til alle konsertene for grunnskolebarn og ungdom fra videregående skole. En skoleelev som tar med seg det aller meste av det vi byr på under festspillene, får med seg et ganske stort referansegrunnlag, sier Rolf Gupta.