Med dette som grunnlag burde de kunne blitt en perfekt oppvarming til Massive Attack senere på kvelden. Men da den utvidete kvartetten (til sammen stod det seks androgyne vesener på scenen) tuslet inn på Idrettsplassen, ble det klart at dette ikke var deres kveld. Med vokalistene Mira Aroyo og Helena Marnie i front (alle fire i gruppen spiller synth i tillegg) kjørte de seg gjennom noe som virket som et pliktløp av de sjeldne. Da de midtveis i konserten kvekket fram et «Thank You», var de på sitt mest snakkesalige, så da en ledning måtte skiftes, ble det et par minutter med total, pinlig stillhet. Det kan umulig være en del av imaget å ha en scenepersonlighet som et totalparalysert marsvin?Egentlig er det veldig trist at Ladytron hadde kollektiv fylleangst i går kveld, for musikken de lager er virkelig morsom. Med Joy Division-aktig vokal, sorte klær og en hel stabel Korg— og Roland-maskiner kunne kvelden blitt virkelig minneverdig. Men når innlevelsen og spillegleden begrenser seg til iblant å ta mikrofonen i hånden (gisp!), kunne man like gjerne sittet hjemme i stuen og kost seg med albumet «604». Bare på radiohit'en «Seventeen» glimter jentene til, og dro i gang en duett som virkelig rocket. Publikum fikk i det minste en god avslutning, men for Ladytrons del får man håpe at de ikke spiser valiumfrokost før neste konsert også.V Ladytron
Idrettsplassen kl. 20.30Walter N. Wehus