«Første gang jeg slåss var i en buss.» Slik innleder Tomas Espedal sin siste roman, Brev, (et forsøk). I første del av boken tar han for seg temaet slåsskamper: Gateslagsmål, boksekamper, håndgemeng med foreldre og med kjærester.
Brev er tredje del av det romanverket som ble påbegynt i 1999 med Biografi (glemsel). I Dagbok (epitafier), som kom i 2003, handlet det om kjæresten Agnete, hennes død, og sorgen og tankene i den påfølgende tiden. Også den nye romanen har selvbiografisk tilsnitt, hvor forfatteren bruker følelser og erfaringer fra sitt eget liv.
Hovedpersonen, en middelaldrende mann, sitter ved vinduet. Ser ut. Venter. Ser tilbake på livet sitt. Minnes slåsskampene. Første gangen var det en full jypling som var gjenstand for hans raseri; han kastet verbale angrep på kjæresten hans. Det var da han oppdaget at han fikk en gnistrende, flammende rus av å slå og knuse.
Tomas Espedal har et godt grep på å beskrive emosjoner. Levende skildrer han jeg-personens affekt under aksjonene og hans trang til slagsmål som en besettelse. Av og til arter handlingene seg som en kamp mot selve livet. Selv om den impliserte får en kick av å slåss, går han ikke bare til angrep for effektens skyld; men like mye for å heve sin egen selvfølelse ut over sin opprinnelse.
Siste del av boken er formet i poetiske vendinger, og kunne kalles heltens klagesang. Etter møtet med døden begynner den middelaldrende mannen å ta livet innover seg. Ødeleggelsestrangen viker for stille resignasjon. Han godtar sin eksistens. I stedet for å slåss velger han et rolig liv.
Hannelore W. Langstrøm
**BOK
Brev (et forsøk)**
Forfatter: Tomas Espedal
Roman
Forlag: Gyldendal