Ikke i betydningen mindre gløgg, men i betydningen at han har enkle livslinjer, han inngir trygghet og soliditet, tross sin aparte stil, form og tone: Han utgir seg for å være en tidligere cowboy, han bærer Stetson-hatt, han har tidligere generasjoners høviske fremferd.

Filmen er ikke om en stefar som blir urolig for sin datter når hun begynner på date med en mann som er ukjent for faren, for hele miljøet, og i tillegg er betydelig eldre enn henne.

Ja da, filmen er om dét også, men bare som et utgangspunkt. Det er ikke en enkel film, det er en komplisert film. Det er ikke en lys film, den har et voksende mørke i seg. Og det er en film som, etter hvert, ikke pirrer våre underholdningsinstinker, men vår psykologiske forståelse og vår medynk.

«Down in the Valley» er også krevende rent bildemessig: Den stiller opp individer mot landskap, samtidig som den går tett inn på menneskelige reaksjoner. Enkelte scener har faktisk en viss surrealistisk kvalitet i seg.

Et lite minus: Scener tøyes for langt midtveis.

Sum: En film om bedrag på flere plan, om opprør, om ansvar og ansvarsløshet, glimrende og forstående tolket av samtlige aktører.

Knut Holt

Selvbedrag og kjærlighet

Down in the Valley

USA 2005

Regi og manus: David Jacobsen

Skuespillere: Edward Norton, Evan Rachel Wood, David Morse, Rory Culkin