Et trygt sted er drømmen til alle som er blitt behandlet rått og brutalt av politiske tyranner og falske predikanter. Muligens bevarer historien de mange fryktelige ting for oss som ble gjort mot tenkerne og filosofene og de skriftlærde, enda mot vanlige folk med naturlig, sunn fornuft. Avvisning av makt basert på religiøst og politisk vilkårlighet er et felles ansvar, hvis byrde alle som roper på frihet og rettferd i verden må bære. Denne avvisningen er ikke en romantisk eller moraliserende holdning, det kreves sågar mye arbeide for å endre et slikt vilkårsregime grunnleggende.Opprettelsen av et nytt internasjonalt system bygget på rettferd og frihet, der folk har like rettigheter og plikter, er blitt en plikt p.g.a. de feil og dumheter, begått mot menneskene, som vi har hørt om og vært vitne til. Ingen kan benekte at de siste få årene har vært en periode av fremragende betydning for politisk fremskritt. Heller kan ingen benekte den fortløpende forandring i arbeidsformer hos grupperinger og partier med klare sjåvinistiske og rasistiske tendenser, som gjennom sitt apparat og sine metoder prøver å slåss mot den voksende følelsen av at et nytt verdenssystem er nødvendig.Tror en på en debatt om forandring og på hevingen av folks kulturelle og intellektuelle nivå, et forsøk på å løfte dem fra lukkethet og tåke til en verden av lys og håp, kreves det mer anstrengelse og mer tid på alle områder og i alle retninger. Denne debatten alene og i seg selv er i stand til å bevirke en forandring av politiske og religiøse holdninger. Det hele krever en generell bevegelse i hvilke fremgangsmåter som er tenkelige og mulige. Når mennesker frigjøres fra ideologiens herredømme og dens undertrykkelse, vil dette gagne alle fordi det vil fremme kulturell og intellektuell likhet og spre kunnskap om borgerrettigheter og allmenne friheter.Det er kjent at den islamske, arabiske Orienten i mange av livets områder styres vilkårlig, etter en «ideologi» basert på fraksjonalisme og gammel sekterisme, grunnet på at mennesket ikke eier vekt og frihet. Derfor får oppgaven å forandre noe større betydning og fører med seg større fare her enn noe annet sted på kloden.Fortidens makt styrte muslimenes kunnskaper vilkårlig, noe som undergravde betydningen av fornuft og tenkning og erstattet den med tradisjoner og blind etterligning, slik at kunnskap og viten stagnerte. Og nøyaktighet og nytenkning stagnerte. Og latskap, avhengighet og fatalisme blomstret. Alt dette krever vår kritikk av historieskrivingen, filosofien og religionen tilhørende fortidens makt. Kritikk av grunnlagene og prinsippene, objektiv kritikk fra innsiden overfor apparatet til fortidens makt, dens instrumenter og dens virkemidler, basert på argumenter og det som er fastslått ved indisier og bevis. Jeg brukte en empirisk forsøksmetode for å fastslå det feilaktige i de religiøse institusjoners påstander og deres forankring i fortiden.Da reiste folkets sinne seg mot meg, de kalte meg vantro, de krevde at jeg måtte fengsles og drepes og at min åndelige eiendom måtte beslaglegges. Så ble jeg nektet å arbeide og å skrive, å publisere og å undervise. Jeg ble fratatt alle mine nasjonale og personlige rettigheter. Jeg ble fratatt trygghet og sikkerhet. Forsøk på overgrep på meg ble ledet av fanatiske troens menn. Og alt dette ble fulgt av omfattende propaganda i bøker, tidsskrifter, aviser og brosjyrer.Formålet var å hisse opp folk mot meg for å hindre at de skulle slutte seg til meg eller overta mine tanker. For eksempel ble det sagt:— at jeg setter meg opp mot troens grunnlag og dens regler, - at jeg setter meg opp mot bruk av den religiøse loven og islamsk rett, - at jeg støttes av troens fiende blant de liberale og andre, - at jeg tilstreber avskaffelse av den islamske republikk, og annen slik propaganda hvor det ble brukt alt mulig styggedom.Faktisk inkarnerte all denne storheten seg i en klok og fremragende person, professor Kari Vogt, som er et eksempel på uttrykket «å være edel i vesen og væren», til punkt og prikke bildet av et nobelt menneske. Jeg takker henne for det hun har gjort og fortsatt gjør. Jeg takker også den storartede kultursjefen, Dagny Gevelt, alle kultiverte mennesker i den vakre byen Kristiansand, tilfluktsstedet og drømmen som ble til realitet, om enn sent; og jeg takker professorene ved Høyskolen i Agder; takk til alle. Jeg er takknemlig overfor alle som hjalp til og skrev og tok stilling, som følger med og lytter nøye til fornuftens kall. Så takker jeg for den store anstrengelsen som gjøres her for å virkeliggjøre drømmen, og for prosjektet som gir beskyttelse til undertrykte og lidende tenkere, skribenter og store ånder. Jeg håper at denne verden blir til et trygt sted for alle.Sjeikh al-RikabiBenjamin Netanyahu gjorde faktisk helt rett da han kalte boken sin En plass i solen, for det er et begrep som innebærer mangfoldige samfunnsvitenskapelige og psykologiske forestillinger. Begrepet brukes ikke metaforisk, tror jeg, men som en realitet. Det den ved første øyekast vil, er å henvende seg til en hele generasjon, en generasjon som ikke er blitt til ennå, og å minne denne om sin rolle i ivaretagelsen av drømmen til de undertrykte og hjemløse.Alt dette har jeg vært klar over. Og jeg kjente dessuten til makten og autoriteten til de erkekonservative og de trangsynte, de med snevre sympatier og tilbøyeligheter og de med innfløkte komplekser. Selv om jeg visste dette, så visste jeg også at ikke å drive fram forandringens prosjekt på en del områder i samfunnet ville ha store negative følger. Jeg er en av dem som tror på det gamle greske ordtaket «Det finnes ikke lys uten mørke», derfor økte mitt begjær etter forandring og nybygging. Alt jeg ønsker var en ekte materialisasjon av etisk og menneskelig ansvar. Derfor forsøkte jeg å skrive historien på ny, langt fra ideologiens makt og fra dens innflytelse på produksjon av kunnskap. Jeg begynte på arbeidet med en komplett revisjon av alle historiske papirer og hefter som tidligere generasjoner har skrevet eller basert seg på. Og fra begynnelsen ble jeg overbevist om at her foreligger det en sammenblanding av historiske, filosofiske og religiøse regler og emner som bunner i uvitenhet. Denne sammenblandingen forkludrer byggeprosessen og skader arbeidet med å presisere og sammenføye. Jeg fulgte opp denne vissheten med en skikkelig gjennomgang av alle grunnleggende komponenter, noe som ikke er rett ifølge religiøse institusjoners representanter. For det som er hellig tabu går det ikke an å gå bort ifra, og heller ikke må en tvile på dens konstruktive makt; dette er uangripelig og følgelig kan det, eller det som følger av det, ikke være galt, hverken i deres egne eller andres øyne. Denne romantiske troen stenger dørene for forskere og tenker som vil nå fram til den egentlige teksten og som forsøker og forstå den på nytt.Men alle disse slag mot mitt arbeide har aldri påvirket min kurs, jeg fortsatte å tilstrebe forandring og nybygging. Derfor sammensverget seg til slutt noen mørke grupper for å drepe meg og forsøke å bortføre mine barn. Når saken kom så langt og tok form av kynisk aggresjon, var jeg tvunget til å se meg om etter et trygt sted, der jeg kunne fortsette på veien til forandring og nybygging. Jeg fikk råd av venner og kompetente hjelpere som støttet min flukt. Norge var målet, og Norge var stedet som åpnet armene for meg i venneskap og sympati og fred. Jeg ble tatt imot for å lette byrden av det jeg hadde gjennomgått og for å vise at den sanne storhet i rettferd og sivilisasjon og formål ligger på det menneskelige planet, både nå og i fremtiden. Dette er storartet, nettopp som landet med sine fjell og daler og langstrakte fjorder er storartet slik det er formet av skaprens hånd.