OSLO: Forrige helg fikk Solveig Slettahjell store mengder tekstmeldinger fra Kristiansand. «Vokal til folket. Gratulerer» stod det i en av dem. Det var studentene hennes ved Musikkonservatoriet som hilste sin lærer og gratulerte med Spellemannsprisen. Mandag lanserte hun enda en plate: «Pixiedust». Pixiedust er alvestøv, slikt som drysser etter Tingeling, den vesle alven i Peter Pan-fortellingene. Denne gang leverer Solveig Slettahjell og Slow Motion Quintet ett av de stilleste, fredeligste og langsomste bidrag norsk jazz har fått på lange tider. Platen har allerede fått en rekke gode anmeldelser, stort sett femmere på terningene over hele fjøla. Og Solveig stråler som en sol, selvsagt. Hun er for øyet som en glad melodi er for øret. Smilet sitter løst, og latteren er ikke hemmet den heller. Vel har hun grunn til å være glad. Den forrige platen, «Silver», som hun ble tildelt Spellemannsprisen for, har solgt i nær 10.000 eksemplarer, mest innenlands men også utenlands. Og 10.000 for en jazzplate er svært mye. Langsomt

Slow Motion Quintet — langsom-bevegelse-kvintetten - utgjøres av Solveig, vokal, Sjur Miljeteig som spiller trompet, Morten Qvenild som spiller tangenter, Mats Eilertsen på bass og Per Oddvar Johansen på trommer. Det er en godt samspilt gjeng det handler om. De har jobbet sammen siden den første plata for fire år siden. - Musikken står godt til navnet, eller omvendt?- Ja. Og det jeg gjør på denne platen er i grunnen det samme jeg gjorde da jeg var ung. Jeg fant de sangene og salmene som jeg likte aller best, satte ned tempoet og gav dem en puls. Det der med å synge langsomt er en gammel greie i min verden, forklarer hun. - Hva er det jeg liker aller best, spurte jeg meg selv. Jo, å synge sent. I dette har vi funnet hverandre, vi i kvintetten.- Og så holder du nokså mye igjen også når det gjelder volum, føler jeg.- Ja, en må ha noe å legge lokk på for å synge sånn jeg gjør. Å synge tilbakeholdt er noe annet enn å synge svakt, forklarer hun.Hun berømmer låtene til Peder Kjellsby som har skrevet seks av elleve låter. To har hun laget selv, og to er standardlåter. Kirkesang

Solveig Slettahjell er vokst opp som prestedatter, først i Bærum men mest i Trøndelag. Hun hadde høy musikalsk aktivitet innenfor menighet og kristenliv i unge år. - Jeg fikk sannelig prøvd meg. Jeg begynte å kompe mitt første kor på piano da jeg var 11 år. Jeg ble kapellmester 16 år gammel, starta eget kor da jeg var 17, og fikk tilbud om å bli ansatt som musiker i Indremisjonen da jeg var 19. Men da fant jeg ut at tiden var inne til å gjøre noe annet, forteller hun.- Jeg er utrolig glad for den bakgrunnen. Kirken var ett av de få stedene hvor en hadde mulighet til å jobbe med rytmisk musikk. Alternativene var skolekorps og musikkskolen, og der stod ikke det rytmiske særlig høyt i kurs, sier hun. Underviser

I dag bor Solveig Slettahjell i Oslo. Hun er nygift med sin Rolf Eirik som jobber i reiselivsbransjen. Hun underviser siden 1997 ved rytmisk avdeling på konservatoriet i Kristiansand i 60 prosent stilling og hun trives svært godt med å undervise på så høyt nivå. - Vi skyter jo på samme blinken. Og det er veldig flinke folk vi har på konservatoriet i Kristiansand. Det må det bli med så mange søkere som vi har. En av mine tidligere studenter var forresten også innstilt til Spellemannspris, forteller hun. Hun mener det er viktig for en pedagog å være aktiv utøvende.- Så stivner man ikke i undervisningen. Musikken skal være målet, ikke mitt pedagogiske system, forklarer hun. Kulturpolitikk

Hun er sterkt opptatt av at det utdannes mange rytmiske musikere etter hvert, mens arbeidsplassene for den typen musikere er få. -Jeg synes det er et problem i norsk kulturpolitikk at ikke det etableres sterke scener for rytmisk musikk over statsbudsjettet. Vi har symfoniorkestre i hver by, men vi har én statsstøttet rytmisk scene i Oslo, og den er fordelt på tre steder. De fleste som driver i min bransje lever i en usikker situasjon. Jeg er bare utrolig heldig som har denne stillingen i Kristiansand. - Du kunne vel valgt et mer lønnsomt yrke enn å være jazzsanger?- Ja. Men for meg er ikke musikk business. Jeg vil gi folk noe annet enn det de får gjennom det kommersielle. Da må jeg gi noe som jeg selv opplever som vesentlig eller sannferdig. Det er ikke sånn at jeg velger å gjøre dette akkurat nå. Jeg gjør det jeg må, og så blir jeg forferdelig glad hvis folk liker det, sier hun.- Når kommer Solveig Slettahjell med en salmeplate?- Det vet jeg ikke. Men du skal ikke se bort fra at den kommer.