— Det er ytterst lite penger vi tjener på streaming, og for oss som ikke er Rihanna er det uansett veldig vanskelig å tjene noe særlig på musikk, sier vokalist Edvard Valberg i Honningbarna. Oppmerksomheten det spellemannprisbelønte bandet har fått det siste året gjenspeiles på ingen måte på bankkontoen.
Tirsdag skrev Fædrelandsvennen om doktorgradsstipendiat Daniel Nordgård. han vil forske på pengeflyten i streamingtjenester som Spotify og Wimp etter at disse har overtatt mye av musikkmarkedet. Det som er klart er imidlertid at lite av pengene finner veien til artistenes lommer sammenlignet med tidligere da musikk ble solgt i fysiske formater. Dette bekymrer foreløpig Honningbarna lite, selv om bandet har erklærte ambisjoner om verdensherredømme.
— Man bygger ikke verdensherredømme på penger. Vi mener eierskapet til musikken ikke er så enkelt som de store i platebransjen vil at det skal være. Vi mener at musikken vi lager er noe vi deler med dem som hører på. Den er noe vi har sammen med alle, sier Valberg vel vitende om at dette er en filosofi mange artister ikke deler med Honningbarna.
Må være kreative
— Spotify og nedlastning er forlengst et faktum vi må regne med. Samtidig er det en stor fordel ved disse mulighetene at vi på denne måten når et mye større publikum enn vi ellers ville gjort. Og det er ikke sånn at folk ikke ønsker å gi oss penger. De som kommer på konserter betaler for det, og de kjøper også gjerne t-skjorter når de har råd, sier Valberg.
Han mener det nå må være artistenes oppgave å være kreative med tanke på inntektsmuligheter.— Vi må være oppfinnsomme og tenke på nye veier å gå.
Jan Kenneth Transeth driver plateselskapet Karmakosmetix Records med blant andre Hanne Kolstø i stallen. Han ser slett ikke mørkt på den digitale fremtiden.
— Vi er inne i store omstillinger nå, og dette ser vi på som en utfordring snarere enn et problem. Det er kjempespennende, sier Transeth. Ifølge ham er det fullt mulig å tjene penger på å formidle musikk også etter at streamingtjenester og nedlasting i stor grad har gjort de fysiske formatene overflødige.
— 2011 var det første året hvor digital omsetning hos oss gikk forbi den fysiske. Dette er noe vi monitorerer veldig nøye, sier Transeth. Selv om Transeth kan se at omsetningen i kroner har gått forbi, har han likevel ikke oversikt over hvor mange enheter det er snakk om.
Flatere kurve
— Strømmetjenestene opererer med ulike måter å telle på, så det blir vanskelig å si nøyaktig, sier han. Verktøyene for å følge med på streaming og nedlasting blir samtidig stadig mer avanserte:
Hvem tjener på musikkstreamingen?
— Nå kan vi følge med på hvordan et oppslag om en artist i for eksempel Aftenposten ganske umiddelbart kan gi effekt for salget. Og om ikke lenge vil vi kunne se hvordan en konsert med en artist påvirker salget i området hvor konserten fant sted, sier Transeth.Ifølge ham er salgskurven for en utgivelse nå helt annerledes enn da det kun ble solgt fysiske formater.
— Tidligere solgte man X antall tusen eksemplarer med det samme ei plate hadde kommet ut, og så flatet det ut. Nå er denne kurven mye flatere, og det kan ta 3-4 år å komme opp i samme omsetningstall. Til gjengjeld har vi en stor backkatalog som bare ligger der og som fortsetter å selge uten at vi trenger gjøre noe i form av relansering eller nyproduksjon av nye enheter. Men tidligere kom investeringene altså kjappere tilbake, sier Transeth.
— Men mener du at dere får like mye tilbake nå som før?
— Det vet vi jo ikke ennå. Det ser vi om noen år. Vi jobber fremdeles i spenning, sier Transeth.
Tidligere piratjeger
Joakim Haugland fra Flekkefjord var for noen år siden blant de mest uttalte motstanderne av piratnedlasting. Han har i flere år vært bookingsjef for Bylarm, og driver plateselskapene Smalltown Supersound og K. Dahls Eftf fra Oslo. I løpet av de siste par årene har han begynt å se lysere på følgene av at musikk er tilgjengelig på digitale formater.
— Det begynner å bli bra økonomi i streamingen. Musikken er overalt nå. La oss si at du får Spotify på alle hotellene i en kjede eller i et flyselskap. Da blir det enda mer konsumering av musikk. Lyttinga i dag går i en helt ny retning, sier Haugland. Selv foretrekker han å lytte til musikk i fysiske formater, og aller best liker han vinyl. Nå slår han med stor tilfredshet fast at etterspørselen etter dette formatet har gått opp formedelst CD-salgets undergang.
— Jeg gir ut så mye som mulig på vinyl, og endelig begynner jeg å føle meg som en plateselskapsmann igjen. Tidligere har de store plateselskapene tatt fra publikum sjansen til å velge format, men det vi ser nå er at markedet er i ferd med å ta tilbake makta. Vår oppgave som plateselskap er å legge til rette for at folk kan lytte på musikken på det formatet de vil. Dessuten er det et miljøaspekt i dette. Det er ekstremt kostnadskrevende å sende 500 kilo vinyl til USA hvor jeg har mye av markedet mitt, sier Haugland.