Fremdeles dukker det opp leserinnlegg med påstand om at en slik person aldri har levd. Historisk person eller myte, uansett er det godt gjort at denne skikkelsen er blitt verdens mest berømte menneske. Nominelt har hans utallige kirkesamfunn et par milliarder medlemmer, mer enn noen annen religion.

At han også er opphavet til påskefeiringen, bidrar til å øke forundringen, selv om mange ser på påsken som en ren ferie. Det er så visst ikke bare etterfølgerne hans som tviholder på det store antall helligdager vi omfatter påskefeiringen med. Jesus er også opphavet til et enormt og uoversiktlig bibliotek av bøker, både direkte og indirekte. For det er ikke bare teologer som er opptatt av denne skikkelsen og læren hans. De finnes igjen i nær sagt all slags litteratur. Hans lignelser og utsagn vekker gjenklang langt utenfor de troendes rekker. Tar vi med Det gamle testamente, er Bibelen en storleverandør av stoff til litteratur og de siste hundre årene også film på film, senest om Noa.

Forfatterne av den nylig utkomne boken «Mordet på Jesus. Verdenshistoriens mest berømte henrettelse», journalistene og forfatterne Bill O'Reilly og Martin Dugard, er av den oppfatning at mannen må ha vandret her nede på jorden for to tusen år siden, født i år 4 før vår tidsregning, som mange mener det bør hete i stedet for «før Kristus». Han ble i så fall henrettet i år 30. For å belyse hans liv og endelikt har de gått oldtidens historie og historieskrivere etter i sømmen og setter hans liv inn i en ramme med Romerriket som den mektige faktor. Som okkupanter av Palestina førte de en hard politikk overfor jødene, men lot dem stort stelle med sine religiøse saker som de ville. Men også blant datidens religiøse ledere hadde Jesus mektige fiender, og yppersteprestene hadde tilpasset seg regimet. Dermed kunne de få sanksjonert den dødsdommen de lot falle over snekkersønnen. Det var et rent selvskudd. Jødedommen fikk en alvorlig konkurrent.

Han skrev høyden i sand, om vi skal tro evangeliene, men for en voksende disippelflokk ble det behov for å sikre hans liv og gjerning for ettertiden i det som skulle bli kjent som Det nye testamente. Det eldste evangeliet, skrevet av Markus, er fra år 64, altså bare en god generasjon etter at han ble drept. Det er ikke forfatternes hensikt å gå inn i en diskusjon om de aspekter som gjelder troen, i første rekke om underne skjedde, heller ikke den oppstandelse det fortelles om, men beskrive de politiske, kulturelle og religiøse forutsetninger rundt hans liv. Det er det blitt levende historiefortelling av, og den kan leses med utbytte selv for den som vil benekte hans eksistens. Enda en bok om mannen som selv ikke sikret sitt ettermæle med egne skrifter.