Han synger til og for barna,men får gjerne med seg hele familien også. Slik er det med «Den blå planeten». For selv om tekstene ofte er myntet på og rettet motbarn, er selve musikkpakken så gjennomført og så god at denkommuniserer med foreldre, besteforeldre og oldeforeldre også. Formoe har med seg et lass av dyktige musikere. Alf Emil Eik er enviktig person her som mentor, produsent og musiker. Bernt RuneStray, Svein Dag Hauge, Per Hillestad og Håkon Iversen er noen avde andre meritterte musikerne som krydrer de i utgangspunktet enklemelodiene såpass bra at det holder godt og lenge.
Dette 40 minutterlang e albumet ble utgitt digitalt i oktober i fjor. Snart slippesdet fysisk, og det er god grunn til å tro at de fleste av de 13låtene kan få et langt liv. Det gjelder ikke minst de mer seriøselåtene som innehar kloke, velmenende og velformulerte spørsmål omhvor lenge vi kan fortsette å være egoister på en planet som er såskjør og så sårbar. Aller best i så måte er nok tittelkuttet derFormoe tar for seg tiden fra menneskene var huleboere til vi nå eri ferd med å rasere vår planet. En fin melodi. Egentlig heltuimotståelig.
Mot slutten får vi «Lufta er fri for alle» , somkanskje har albumets beste tekst. Her går Formoe litt lenger ennmiljøvern. Sangen handler like mye om kjærlighet, vennskap ogsolidaritet. Nært opp til den kommer «Hvem bor på stjernene», somer fint snekret sammen i et klangfullt lydbilde med en undrende ogvelskrevet tekst. Den nydelige «Barn er det beste vi har» er enskikkelig hjerteknuser. Terje Formoe er ekspert i å mikse detsentimentale med det meningsfulle. Barn bringer håp når sorgen harfått tak, synger han.
Dette er artistens niende soloalbum. Dersomvi legger til platene om Kaptein Sabeltann og de andre prosjekteneFormoe har levert, kan han se tilbake på en fantastisk karriere.Det som han virkelig kan glede seg over er at dette antagelig erhans beste soloalbum. Dyrene rundt omkring på kloden blir sikkertogså veldig glad når de får høre noen av sangene; ikke minst«Dyreparaden» der alle verdens dyr gjør et opptog og slår ring om altsom lever på vår jord fordi de er lei av tomme ord.
Stilig er ogsåovergangen mellom sangen «Tiger, tiger» og «Tigerjakt». Førstsynger Formoe om dette unike og spennende dyret, før han går overtil jaktperspektivet der noen dro ut på denne reisen for å sikreseg et skinn ved peisen.
Albumet avsluttes med en sterk miljøsang,som også har fokus på vår dyreverden. Da er de 40 minuttene over,og landet vårt har fått seg en god dose der lekenhet, humor ogkampen for miljøet veksler om hverandre og som danner en helhet somer forførende og god.
Terje Formoe er verken sint eller aggressiv som mange andre miljøvernere. Skal man nå barna må man leke med demog være blid. Da er det lett for at foreldrene også blir med påreisen.