OSLO: Og for å finne det absolutt presise svar:

Nå skal Aftenposten ringe til selveste Viggo E. Valle — mannen som hver formiddag, til og med lørdag, kommer til å lamme landets skispor.

- Hallo og unnskyld, Valle. Selv om du i fjor igjen satte ny lytterrekord: Det finnes fortsatt over tre millioner nordmenn som ikke hører på deg. Alle andre synes nokså fortapte?

— Jeg vet ikke om "fortapt" er ordet, men lytterne er i hvert fall fantastisk engasjerte og trofaste. Folk forteller at programmet er blitt en like viktig del av påsken som tursjokolade og appelsin. Ifølge tilbakemeldingene er det øde i alle skispor og hyttegrender mellom klokken 10.05 og 11: "Jaså. Det er du som ødelegger skiturene i påsken", sier folk til meg - selvfølgelig med glimt i øyet.

- Etter debuten i 1987: I dag favner Valle hele generasjoner?

— Ja, det er tydelig, for også unge mennesker kjenner meg igjen på stemmen: "Du sørget for at jeg ble hysjet på hver påske i hele oppveksten!". Lytterne vil ha ro når de hører på Påskelabyrinten , og det trenger de jo.

- På vegne av oss som ikke kjenner programmet: Hva går vi glipp av?

— Massevis av folkeopplysning. Og underholdning. Påskelabyrinten er på mange måter radio av det gode, gammeldagse slaget, både i form og innhold: De som hører på, kan lære noe. Hele intensjonen er å dele min kunnskap med andre, og da blir jo resultatet en form for folkeopplysning. Det som er så tilfredsstillende, er at folk vil ha et sånt program - ja, mer enn som så: Lytterne vil ha seg frabedt enhver form for forandring.

- Hvordan vet du det?

— Jeg har prøvd med andre kjenningsmelodier og småjusteringer ellers; da kommer det protester med én gang. I 1995 og 1996 ble det et opphold - jeg fikk jobb som teknisk sjef for NRK her i Trondheim. Til slutt kom kanalsjefen med en liten bønn: "Vær så snill å ta opp igjen Påskelabyrinten . Vi får så mange reaksjoner." Det er ganske fantastisk artig, i en verden som er blitt så fragmentert, å samle så mange mennesker foran radioen - det er jeg stolt over.

- Hemmeligheten bak suksessen?

— Folk elsker å bli satt på prøve. Quiz og spørreprogrammer står sterkt her i landet, og Påskelabyrinten er en ren kunnskapslek. Populariteten beviser at radioen i Norge har en fantastisk kraft. Kombinasjonen av nordmenns brede allmennkunnskaper og nære forhold til radio gjør at programmet treffer noe. Men jeg har aldri hatt noen strategi for å skape suksess - jeg bare gjør det jeg elsker og som jeg synes er artig.

- Direktesendinger hver formiddag til og med finalen på lørdag: Hvordan kommer Viggo Valle i påskestemning?

— Til hvert program lager jeg 70 spørsmål; de siste 30 er alltid et slit. Når alt er klart, blir det å gå på luften som en ren gledesrus. Forberedelsene starter for alvor over nyttår. Siden påsken er så tidlig i år, er det blitt ekstra travelt. Vanligvis jobber jeg med radioandaktene her i NRK, men på grunn av Påskelabyrinten må andre overta i en periode.

- La oss heller ikke glemme Stjerneklart , som du ellers i året leder på P1 hver mandag. Solid radioutdannelse bak all fremgangen?

— Nei, jeg er egentlig ingeniør, og gikk to år på gamle NTH. Filologi, språk, historie og geografi er hobbyer, bare. Aldri hadde jeg trodd at disse interessene skulle føre til en hel, liten radiotradisjon. Og siden du nevnte dere som ikke har hørt på til nå: Det er aldri for sent å begynne!

(AFTENPOSTEN / FÆDRELANDSVENNEN)